søndag, juni 20, 2021

Om folk som påstår å ha overnaturlige evner

 Innlegg som jeg ble tvunget til å skrive: 

Om FB-postingen

Først av alt: Jeg beklager at jeg postet: «Snåsasvindeleren er død» på min FB-vegg, da det åpenbart har opprørt mange jeg kjenner, og at det selvfølgelig ikke er pent gjort når noen nettopp har gått bort. På den annen side, jeg poster jo mine meninger om ting, og jeg poster aldri noe jeg ikke mener, selv om et og annet kan være satirisk eller ironisk. Det jeg virkelig angrer på, er at jeg ikke lot være, da konsekvensen er at jeg nå måtte kaste bort flere timer denne helgen på å skrive dette. Det er jo ikke fort gjort, jeg, i motsetning til en viss fyr fra Snåsa, må kunne forsvare mine meninger og påstander, drøfte dem saklig, og argumentere for at jeg har rett. Dette blir jeg nødt til, da mange ble svært sinte, og tok det personlig. Det er selvfølgelig mulig å være uenig med meg. Det kalles ytringsfrihet og er grunnlovsfestet i § 100.

Nylig døde den såkalte Snåsamannen, og det er selvfølgelig riktig umusikalsk å skrive om dette, han hadde jo pårørende. Men jeg ble altså tvunget til dette, da svært mange ble sinna på meg, og kom med ufine kommentarer som går på at jeg er transkvinne, og at jeg har en kristen tro. Det er jo en fordel om man tar ballen og ikke kvinnen. Jeg tror forresten ikke at kristne flest, ikke misliker svindel i minst like stor grad om resten av befolkningen. Og det oppleves at noe rart at «argumenter» mot meg går på at jeg er transkvinne, når den som fremsetter dette selv er trans.

Jeg valgte faktisk å ta ned den postingen, av hensyn til de som ble opprørte. Men når jeg da kalles feig fordi jeg gjorde det, og det stilles spørsmålstegn ved min moral på min vegg etterpå, så ble jeg altså nødt til å skrive dette likevel. 

Det som følger under, er ikke spesielt for den såkalte snåsamannen, men er noen trekk ved svært mange som påstår å ha overnaturlige evner, enten til å helbrede, eller være såkalt synske eller klarsynte. Og mange «dollarpredikanter. Min kritikk av påståtte overnaturlige evner, er altså ikke spesielt rettet mot den såkalte Snåsamannen, men mot hele bransjen hans. Det er heller ingenting jeg skriver her som jeg ikke har ment i årevis. 

Om svindel:

Bedrageri er en formuesforbrytelse som går ut på å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved å lure eller forlede noen til å foreta en handling slik at de påføres et tap, eller det oppstår fare for at et tap vil oppstå. Det skiller seg fra andre typiske formuesforbrytelser, som ran og tyveri, ved at fornærmede selv spiller en aktiv rolle ved å bidra til at gjerningspersonen blir tilført vinningen det er snakk om. Innen avtaleretten brukes ofte begrepet svik for å betegne det samme forholdet (selv om innholdet av dette ikke nødvendigvis samsvarer helt med bedrageribegrepet). I dagligtale omtales bedrageri gjerne som svindel. (Wikipedia).

I det meste av omtale om «Snåsamannen» i media, så blir påstanden om at han aldri har tatt seg betalt for å hjelpe noen, gjentatt gang på gang. Likevel, i flere av bøkene om han, som han for øvrig fikk betalt for å medvirke til, så står det at de aller fleste la penger igjen før de dro, gjerne en hundrings. Det påstås at han har hjulpet 50 000 mennesker. Om 40 000 av dem har lagt igjen 100 kr er det faktisk 4 millioner. Om bare halvparten la igjen penger er det 2,5 mill. I 2008 sa han til VG: «Skulle jeg ta penger for å hjelpe, ville jeg mistet evnen min.» Det har altså ikke forhindret han i å ta imot millioner fra disse menneskene, i tillegg til andre inntekter, f. boksalg. Det å late som om han ikke tok betalt var en vellykket markedsføring. Ifølge økonomitidsskriftet Kapital, hadde forlag, bokhandlere, forfattere, regissører, filmselskap og kinoer hatt en omsetning på 120 millioner kroner knyttet til merkevaren Snåsamannen.

Noen stusser sikkert på hvorfor jeg jeg skriver hjulpet og ikke «hjulpet». Det er fordi placeboeffekten åpenbart har hjulpet mange.

Om placeboeffekten (1):

Placeboeffekt er den målbare, observerbare eller følte bedring i helse eller atferd uten at noen virkelig medisinsk behandling har blitt utført i vitenskapelige forsøk. Det er også et begrep som noe misvisende brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. Placeboeffekt kan observeres uten at det er gitt et aktivt virkende middel eller som en konsekvens av «skinnbehandling». Begrepet har vært i bruk siden 1780-tallet. (Wikipedia).

Kort sagt: Om vi tror noe gjør noe bedre, så hjelper det. Også f.eks. forbønn i kristen sammenheng, vil gi en slik effekt. Noen ganger kan ikke leger gjøre annet enn å trøste, det hjelper det også. At placeboeffekten er reell, kan man også se på medisinske forsøk, der kontrollgruppen som ikke får medisinen (men ikke vet om de fikk medisin) også kan føle virkninger selv om de ikke fikk den. Noe lignende oppdaget man på arbeidsplasser, den såkalte Hawthorneeffekten. Dette forklarer hvorfor så mange tror forskjellige «healere» har gjort dem friskere.

Men ble folk friskere? Ja selvfølgelig. Men dette skyldes ikke noen form for overnaturlige evner. Det skyldes det enkle faktum, at det meste reverserer tilbake til normalen. Det normale er at vi mennesker er friske. Om vi blir syke, blir vi som oftest friske igjen, enten fordi man tar tiden til hjelp, eller fordi folk behandles av helsevesenet.

Om placeboeffekten (2)

Placeboeffekt kan defineres som forskjellen mellom behandlingsresultatet i gruppe behandlet med placebo (se under) og i en ubehandlet kontrollgruppe i et forsøk uten bias (metodefeil eller forutinntatthet) i dobbelblindtester. Placeboeffekten er innenfor vitenskapen ikke definert som sinn over fysisk substans, sinnets medisin på kroppen. Likevel har placeboeffekten blitt et samlebegrep for en positiv endring i helse uten medisinsk eller annen behandling. Det kan være svært mange grunner til placeboeffekter i enkeltforsøk. Slike utslag kan være at forsøk ikke har blitt gjort tilfredsstillende og at placeboeffekten som har blitt målt i forsøk kan være resultat av unøyaktigheter i forsøk, og at det ikke nødvendigvis er noen målbar placeboeffekt uten at alle faktorer er tatt hensyn til og luket vekk. (Wikipedia)

Og her er kanskje grunnlaget for kritikken av den såkalte Snåsamannen. Han var aldri villig til å la seg undersøke om de påståtte evnene. I tillegg finnes det ikke noen dokumentasjon på disse helbredelsene. Den mest kjente historien om jenta som fikk synet tilbake etter å ha vært blind, er beviselig usann. Jeg har enda til gode å se dokumentasjon i norske medier på at folk ble diagnostisert med sykdom i helsevesenet, og som etter å ha møtt den såkalte snåsamannen, mirakuløst ble friske. Det ville jo vært et scoop for norsk media og kunne publisere den historien. Man vet jo også, at dersom de overnaturlige evnene hadde eksistert i virkeligheten, hadde man jo måttet skrive om alle naturlover.

Noen av de som ble forbanna på meg, hylte om at jeg ikke hadde noen dokumentasjon. Men det er altså, i en diskusjon, ikke min oppgave å dokumentere at overnaturlige evner er virkelige, det får i så fall de som måtte tror det, sin oppgave å legge frem. Jeg kan selvfølgelig ikke bevise at Jesus sine helbredelser fant sted, men han helbredet i alle fall svært synlig sykdom og plager: Blinde kunne se, spedalske ble kvitt sykdommen, lamme kunne gå, og han som mistet øret når Jesus ble tatt til fange, fikk det tilbake igjen på hodet etterpå, altså helbredelser som man kunne se med egne øyne at fant sted.

Til sist om slike «helbredende evner»:

Det kan være farlig om noen påstår at de kan helbrede på denne måten. Det finnes eksempler på «kundene» da ikke har oppsøkt helsehjelp, eller kuttet ut helsehjelpen. Og i Norge finnes det altså dommer der såkalte healere har blitt dømt til fengsel for dette.

Er Snåsamannen og andre virkelig synske og «klarsynte» ?

Nei, selvfølgelig ikke. Når tusenvis likevel blir lurt trill rundt, skyldes det at i denne bransjen bruker man cold reading.

Cold reading (engelsk for «kald avlesing» eller «kald tyding») er teknikker som blir brukt blant annet av påstått synske, svindlere og illusjonister for å gi inntrykk av at de har, eller på mystisk vis får, detaljerte og private kunnskaper om en ukjent person de møter, om hendelser som har berørt personen eller om historier fra vedkommendes fortid. Personer som utøver cold reading, har ingen forhåndsinformasjon om dem de snakker til. Ved å analysere kroppsspråk, alder, kjønn, talemåte, religion og klesstil, og ha kjennskap til statistikker, klarer trente personer likevel raskt å late som de får informasjon på overnaturlig vis. En profesjonell «tankeleser» som bruker denne metoden, kan også fiske etter passende svar ved å foreslå selvsagtheter som passer alle, antyde muligheter og føre samtalen i en prøvende, søkende stil med et bombardement av hyppige, men diskret spørsmål for å finne det som kan oppleves som overraskende presise treff. Slik avlesning kan også skje intuitivt og ubevisst. (Wikipedia)

Denne metoden er brukt av spåkoner på tivoli, og mange som påstår de er «klartsynte» eller synske. Det er derfor det går an å leve av å være f.eks. spåkone.

Jeg har selv sittet på en uteservering, der en bekjent, som ikke noen gang har påstått å være synsk eller klarsynt, i løpet av 10 minutter klarte å overbevise damene på nabobordet om han hadde slike evner ved å bruke metoden. Han brukte mer enn 10 minutter etterpå, på å overbevise dem om at han hadde bløffet og brukt cold reading på dem, og jeg enda ikke sikker på om de fremdeles tror han var synsk.

I Norsk MAD var det en tegneserie stripe der en fyr er hos en spåkone. Dialogen gikk slik: 

Spåkonen: "Du møter en vakker mystisk kvinne.....
Mannen: "Jeg er homo"
Spåkonen: "..... som presenterer deg for sin kjekke bror". 

Snåsamannens offentlige spådommer.

I takt med at hans ry og popularitet økte, ønsket jo media å utnytte dette. En populær øvelse i forkant av sportsbegivenheter ble for media å spørre han om utfallet av store mesterskap, antall medaljer i OL, eller vinner av fotballkamper. For 10 år siden gikk det slik:

1.       Han spådde feil vinner av Fotball-VM 2010.

2.       Han spådde feil om sitt boksalg.

3.       Han spådde rett om hvilket politisk parti som ville få ordføreren i Bodø etter valget i 2011 (en 50/50-spådom ettersom bare Høyre og Ap har hatt ordførerplassen i Bodø siden 1945).

4.       Han spådde delvis rett om utfallet av cupfinalen i 2011.

5.       Han spådde feil om vinner av Tour de Ski.

Atså 3 feil, 1 rett, og en delvis rett. Men 2 av dem var 50/50 utfall. Ikke spesielt imponerende. Skal man tjene penger på Oddsen, går man i alle fall med tap om man følger hans råd.

Han spådde også i 2017 at Trump kom til å bli skutt. Det skjedde aldri.

Etterprøving av spådommene

Men hvorfor har media aldri vært spesielt interessert i å ettergå spådommene som er fremsagt i offentligheten? Hvorfor konfronteres han ikke med det hver eneste gang han tar feil?  

Dette skyldes flere grunner:

1)      Det går en tid mellom spådommen fremsettes, og resultatet er kjent. Folk lar seg underholde av spådommen, men det er jo selvfølgelig ikke viktig for den jevne leser eller seer, når mesterskapet er over.

2)      Når det er slik at Ifølge økonomitidsskriftet Kapital, at forlag, bokhandlere, forfattere, regissører, filmselskap og kinoer hatt en omsetning på 120 millioner kroner knyttet til merkevaren Snåsamannen, så må han også ha generert mye omsetning for media. Det er ingen tvil, om at Snåsamannen har skaffet mange seere, solgt mange aviser og generert mange klikk. Da har også media en interesse av å opprettholde myten om evnene og ikke bedrive kritisk journalistikk. Hadde VG gjort det, hadde de nok fått ganske mange sinna reaksjoner av samme type jeg fikk. Det vet også media.

2 slemme, men ganske opplagte argumenter

1 Dersom det hadde vært mennesker som kunne spådd fremtiden på overnaturlig vis: Hvorfor finner man dem ikke i luka på Bjerke travbane hver onsdag?

2 For noen år siden skled en viss kar fra Snåsa på trappa og brakk beinet. Det unner jeg ingen, men jeg undres: Så han ikke det komme?

 

*******

Der har jeg svart på kritikken, og er egentlig ikke så veldig interessert i å diskutere dette noe særlig mer. Jeg hadde altså aldri kommet til å skrive noe som helst, uten at jeg fikk den kjeften jeg fikk, men all driten på FB-veggen min, så ble jeg tvunget til det.

Håper også at noen av mine kritikere kan ha litt forståelse for at jeg i løpet av helgen har vært småfull i sosialt lag, fyllesyk, bortreist, ikke hatt tilgang til PC når jeg ikke har vært hjemme, og dermed ikke har kunnet forfatte dette på 5 minutter på en mobiltelefon, som nok var forventet responstid. Men jeg har altså ingen overnaturlige evner.

Ellers anbefaler jeg episodene av «Tvilsomt med Tjomlid» på Youtube, for den som er interessert i mer kritikk av påståtte overnaturlige evner. Et par eksempler i min tekst er hentet fra dem.

1 kommentar:

Siri sa...

Beklager – jeg orket ikke lese hele innlegget ditt, men om du er en kristen tror du jo på helbredelse. Enten det er snakk om en av nådegavene eller den generelle autoriteten i Jesu navn som enhver troende har til å be for syke så de blir friske. Det var jo en direkte befaling fra Jesus at vi skal det!