Jeg er en av informantene i denne undersøkelsen.
Jeg vet ikke om jeg ville våget å delta, om det ikke var nettopp Luca som intervjuet meg. Intervjuet opplevde jeg som svært saklig. Ingen ledende eller uforståelige spørsmål, i motsetning til "forskningen" som behandlingsmonopolet tvang meg til å delta i. Jeg var redd for at om jeg sa nei til monopolets forskning, så ville de nekte meg behandling. Jeg ble, heller ikke opplyst om rettighetene mine etter Helseforskningsloven, blant annet at jeg kunne si nei. Det viste seg i ettertid, i kritisk journalistikk utført av fagbladet Sykepleien, at forskningsprosjektet var avsluttet på det tidspunktet, så behandlingsmonopolet bruker altså ubrukelige skjema med uforståelige og ledende spørsmål, til utredning. Kun utredningen vil gi diagnose hos monopolet, og man får IKKE helsehjelp uten at monopolet gir deg diagnosen. Jeg orka ikke at det skulle skjære seg fra dag 1. så jeg sucka up og fylte ut en bunke med spørsmål. Bunken var på over 5 cm, og jeg saboterte gjennom å IKKE fylle ut samtykkeskjemaet nederst i bunken. Men de bruker det jo til utredning.