mandag, desember 17, 2012
lørdag, september 22, 2012
DJ Koldbrand presenterer: Tusmørke (NO) og Et rop om hjelp (SV)
Har først hørt prog`erne i Tusmørke.
Deretter hardrockerne i Et rop om hjel.
fredag, juli 20, 2012
Oslo, 31. august
Har sett filmen Oslo, 31 august hele 3 ganger nå.
Skal ikke skrive noenting om hva filmen handler om. Til det er filmen for bra til at jeg ønsker å gi deg som leser dette noe som helst hint om handlingen.
For en film. Manuset må være det beste som har blitt filmet som spillefilm i Norge på årevis. Mye av problemet med norske filmer, og ikke minst på teateret, er at norske skuespillere generelt høres ut som om de har tredd et spett langt oppi ræva når de snakker.
Slik er det ikke her. Alle dialoger er høyst troverdige. Det er jo bare en film, men skuespillerne oppfører seg som ekte mennesker.
Det jeg synes er rart med filmen er at det Oslo man ser på lerettet ikke er et Oslo jeg kjenner. Det flerkulturelle Oslo man kan se med egne øyne på gata hele tiden, er ikke-eksisterende i filmen. Tror jeg så 3 mørkhudede mennesker i bakgrunnen i løpet av hele filmen. Enten er jeg miljøskadd etter å ha bodd i ghettoeene i Oslo øst eller sør det aller meste av de nesten 20 årene jeg bodde i hovedstaden, eller så er byen sørenmeg mer delt enn jeg trodde.
Og et godt stykke uti rulleteksten er halve forklaringen på at jeg har sett den 3 ganger. Sangen Lamentation med The White Birch, som dere kan høre her.
Skal ikke skrive noenting om hva filmen handler om. Til det er filmen for bra til at jeg ønsker å gi deg som leser dette noe som helst hint om handlingen.
For en film. Manuset må være det beste som har blitt filmet som spillefilm i Norge på årevis. Mye av problemet med norske filmer, og ikke minst på teateret, er at norske skuespillere generelt høres ut som om de har tredd et spett langt oppi ræva når de snakker.
Slik er det ikke her. Alle dialoger er høyst troverdige. Det er jo bare en film, men skuespillerne oppfører seg som ekte mennesker.
Det jeg synes er rart med filmen er at det Oslo man ser på lerettet ikke er et Oslo jeg kjenner. Det flerkulturelle Oslo man kan se med egne øyne på gata hele tiden, er ikke-eksisterende i filmen. Tror jeg så 3 mørkhudede mennesker i bakgrunnen i løpet av hele filmen. Enten er jeg miljøskadd etter å ha bodd i ghettoeene i Oslo øst eller sør det aller meste av de nesten 20 årene jeg bodde i hovedstaden, eller så er byen sørenmeg mer delt enn jeg trodde.
Og et godt stykke uti rulleteksten er halve forklaringen på at jeg har sett den 3 ganger. Sangen Lamentation med The White Birch, som dere kan høre her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)