Apropos den siste tidens kulturdebatt - er det mulig å bli kvitt Margrethe-Munthe-fascismen fra norsk kultur?

FrPs kulturpolitiker Christian "Gjedda" Tybring-Gjedde har oppdaget at kulturministeren har fremmedkulturell bakgrunn, og atpåtil er i fra Rogaland, og siden hun er mørk i huden, stilt spørsmål om hva som er norsk kultur. Journalisten Jon Hustad følger opp. Kulturministeren svarer, som politiker at det er grenser for politikk. Det er på tide.

Kultur som tradisjonelle kulturutrykk er det kulturministeren skal sysle med. Det viktigste en kulturpolitiker kan gjøre for norsk kultur, er bevaring og opprettholdelse av norsk språk. Det er kulturpolitikk. Hva slags samfunn vi skal ha - borgerlig vs sosialdemokratisk - reguleringer eller avreguleringer - bruke mye eller lite penger - kreve inn høye eller lave skatter og avgifter - det er bare politikk.

Men dersom man med "norsk kultur" mener folks oppførsel og vaner - så er det opp til folk flest å styre hva som er norsk kultur. Det styrer det norske folk selv. Et eksempel er folks alkoholvaner. Før var det helgefyll. Nå er det kontinentale drikkevaner som gjelder - og da selvfølgelig i kombo med tradisjonell norsk helgefyll. Fredagstacoen og hverdagsgrandiosaen er norsk kultur, ikke henholdsvis mexikansk eller italiensk kultur.

Og med det samme de er igang - kan de ikke gjøre noe med det styggeste i norsk kultur? Nemlig Margrethe Munthe-fascismen - som faenmeg er det aller verste i norsk kultur. Munthe-faschismen har to pilarer:

1. Ut på tur - Aldri sur.
2. Det finnes ikke dårlig vær - Bare dårlige klær.

Dette burde de gjøre noe med. For i vårt forfrosne og fuktige land burde kjerneideologien til Munthe-fascismen være to gedigne selvmotsigelser. Det er en jobb for kulturministeren å ta fatt i. Særlig om det blir "Gjedda" etter neste valg.