Jeg er rimelig skuffa over at Indre Akershus Blad setter på trykk et leserbrev som både er transfobisk, inneholder faktafeil om hva såkalt rosa kompetanse er, om transpersoner og ikke minst fremmer en konspirasjonsteori som kan koste folk livet. Når levde liv av Henry Michael Ødegaard karakteriseres som en ideologi, gjør han livet til oss skeive vanskeligere.
Når det gjelder forslaget om unisex-toaletter, så står det i utkast til kommunedelplanen: «Tilby unisex toalett og/eller garderober på alle relevante kommunale bygg/arenaer.» Det står ikke at alle kjønnsdelte toaletter nå ikke skal være kjønnsdelte lenger. Store toalettanlegg med mange båser, vil nok forbli slik, av praktiske og økonomiske årsaker. Der det er enkeltoaletter, så er det nok lettere at disse ikke blir kjønnsdelte. Nesten alle kvinner jeg har snakket med om det, ser åpenbart fordelen med det, nemlig at langt flere toaletter blir tilgjengelig for dem. Ved Universitet i Oslo, så har alle bygg minst ett kjønnsnøytralt toalett. I tillegg er det bestemt at alle nybygg og ombygninger ved universitetet skal ha en fordeling på 33 prosent hver for kvinner, menn og kjønnsnøytrale.
For min del er jeg langt mer begeistret over den andre delen av forslaget, nemlig at det skal tilbys garderober som f.eks. jeg også kunne benyttet. Slik kroppen min er på det nåværende tidspunkt, ville jeg følt meg ukomfortabel i damegarderobe, og jeg er da utelukket fra å f.eks. kunne benytte Bjørkebadet. Østfoldbadet i Askim har for øvrige praktiske løsninger for dette. Min arbeidsplass har en fin ordning med trening i arbeidstiden, som jeg som den eneste ansatte, ikke kan benytte meg av, fordi det ikke finnes garderobemuligheter for meg. At vi er få, skal vel ikke bety at vi ikke får benytte oss av offentlige tilbud?
Hva sier så forslaget om såkalt rosa kompetanse? 2 tiltak: «Kompetansehevingstiltaket Rosa kompetanse gjennomføres for ansatte i Aurskog-Høland kommune» og «Oppfordre idretten og øvrige fritidsorganisasjoner om å gjennomføre «Restart fritid» og «Rosa kompetanse» for økt inkludering.»
Hva er Rosa kompetanse? Det er en fagavdeling i Foreningen FRI og det de tilbyr er: «faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt alle deler av arbeidslivet. Kompetansehevingen som tilbys er tilpasset ditt arbeidssted og dine behov. Gjennom relevante eksempler fra din arbeidshverdag tilbyr vi motiverende og bevisstgjørende kurs om kjønn, seksualitet, identitet og normer. Rosa kompetanse møter kursdeltakerne med utgangspunkt i at de aller fleste ønsker å gjøre en god jobb.»
Kursingen omfatter altså både kjønns- og seksualitetsmangfold. Med andre ord, ikke spesielt misjonerende, og selve tiltaket, vil aldri møte barn. Men barn kan nå risikere å møte gode flotte kommunale ansatte eller folk i idrettslag som kan ha peiling, enten det gjelder et barns kjønnsidentitet, eller om et barn har homofile foreldre. Noe av det fineste jeg har gjort, etter jeg kom ut, var å få holde foredrag for A-H Idrettsråd. Selv møtte jeg aldri noen slike mennesker mens jeg «sonet» de 9 årene jeg gikk på Aurskog-Høland kommunes skoler. Det kunne jeg trengt, jeg som jente som måtte skifte i guttegarderober, der jeg opplevde ting som var så forferdelige, at jeg sto ved et stup i Mokollen minst en gang i uka i hele oppveksten og lurte på om det ikke ville vært lettere å bare hoppe.
At transpersoner, kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori er noe reelt og ikke en «ideologi» kan Ødegaard selv lese i Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin diagnosemanual ICD. Siste utgave, nr 11 i rekken, slår fast at transpersoner ikke er syke, og aldri har vært det heller. Alt om trans er nå flyttet over i et nytt kapittel om kjønnslig helse, og beskriver hva god helsehjelp for oss er. Det er et mikroskopisk mindretall som «angrer» sammenlignet med de som ikke gjør det. Tallene for antallet som angrer på f.eks. en kneoperasjon (33 %) eller å få barn (7 %), er langt høyere. En 99 % suksessrate ville jo for nesten enhver annen behandling vært å anse som et mirakel. Vi som har vært i transmiljøet lenge, vet at de fleste såkalte «angrere», angrer fordi samfunnet fremdeles var like transfobt, evnen til å passere som kjønnet en ønsket gjennom helsehjelpen økte ikke nok til å gå under radaren, eller familie og omgivelser ble ikke mer aksepterende enn før man fikk helsehjelp. Eller man simpelthen tenkte seg om, og fant ut at man likevel var cisperson.
Ødegaards feilkjønning av gutter som ble tildelt kjønn som jente ved fødselen er nå en ting. En annen ting er påstanden om det det skal være en eksplosjon av disse som får helsehjelp, er helt feil. Det er nøyaktig like mange, år etter år av begge fødselskjønn. Forskjellen er bare at de som fikk tildelt kjønn som jenter ved fødsel, kommer ut av skapet langt tidligere enn dem som fikk tildelt kjønn som gutter. Det er bare å lese årsmeldingene til behandlingsmonopolet og legge sammen tallene hvert år over hvem som henvises før og etter fylte 18 år. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at grunnen til at så mange flere unge enn tidligere kommer ut, er at samfunnet er langt mer åpent og mangfoldig, mindre transfobisk, og at de unge ser at andre har kommet ut og at det har gått bra med dem. I min oppvekst «fantes» vi ikke. Måten det argumenteres med «smitte» er den samme som ble brukt om homofile for lenge siden.
At transpersoner eksisterer er for øvrig ikke noe nytt. Jeg kan forsikre Ødegaard om at jeg har tenkt mye på dette de siste 42 år. Jeg kjenner for øvrig flere transpersoner som har passert de 80. Vi er ingen ideologi, men levende mennesker, med levde liv, som helst ser at yngre bør få et bedre liv enn det vi fikk.
Det er sikkert mange som mener at jeg ønsker at Indre burde sensurere slike leserbrev. Det mener jeg ikke. Det jeg mener er at man aldri burde latt leserbrevet stå på trykk. Det er ikke sensur, men en redaksjonell avgjørelse. Når jeg skriver kronikker i avisen Vårt Land, blir jeg alltid faktasjekket før jeg får det på trykk. Jeg vet at Indre hver eneste uke får leserbrev som det ville være uansvarlig å trykke, eller som ville ført til at Indre havnet i Pressens Faglige Utvalg, og som derfor aldri kommer på trykk. Manglende anstendighet er årsaken til at avisen jeg trodde var min, har mistet en abonnent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar