Appell holdt på Regnbueplassen, Oslo, 3. februar i anledning Helsetilsynets umenneskelige handlinger

 

Statsforvaltere svikter transpersoner. Igjen. 

Helsedirektoratet svikter transpersoner. Igjen.

Helsetilsynet svikter transpersoner. Igjen. 

Helsevesenet svikter transpersoner. Igjen. 

Norge svikter transpersoner. Igjen. 

Noen helhet i helsetilbudet har vi aldri hatt. Nå er tilgjengeligheten ytterligere innskrenket, og verdigheten er tatt fra oss for lengst. 

Måten det norske samfunnet, det norske helsevesenet og de som skal være våre kontroll- og rettsinstanser oppfører seg ovenfor transpersoner som pasienter på, er forbi det humane.

Dette er umenneskelighet satt i system. 

Jeg heter Elin Stillingen og i dag får jeg lov å representere PKI – Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. 

Alle som noen gang har vært på NBTS på Riksen, vet at den sjappa har det dårligste ryktet av alle sjapper i noen bransje vi noen gang har vært borti. All venting, portvokting og manglende rettsikkerhet de bedriver der, gjør friske folk syke. Hos Espen Esther, så spør hen første gang jeg har time: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Jeg fikk trygg og god hjelp, og ikke minst opplevde jeg verdighet.

Jeg gikk igjennom portvoktingen hos Riksen, har fått diagnose. Fordi jeg kunne møte opp og vite at jeg ikke behøvde å vente på helsehjelpen. Det ga meg tålmodighet, livsglede, og hver dag etterpå, har vært bedre enn den forrige. Selv dårlige dager.

Vi står her i dag på grunn av Esben Esther. Først og fremst fordi Esben Esther har gitt oss muligheten til livet. Mange av oss hadde ikke fantes om det ikke var for Esben Esther. Men vi står her også, fordi Helsetilsynet løper uredelige ærend og har fratatt Esben Esther legelisensen. Et 42-siders vedtak som ikke henger på greip. 

Der finnes ikke en eneste pasient som har klaget på Esben Esther. De klagene som Helsetilsynet har lagt til grunn er klager fra pårørende som ikke ønsker at deres familiemedlem skal ha tilgang på helsehjelp. Fra fastleger som påberoper seg å ikke ha kompetanse til å selv yte helsehjelp til transpersoner, men samtidig mener at de har nok kompetanse til å påstå at Esben Esther gir “feil behandling”. Helsetilsynet har valgt å ikke høre på pasientene, å ikke høre på fagfolk nasjonalt og internasjonalt, men heller vektlagt stemmene til folk uten kompetanse eller erfaring på fagområdet.

Helsetilsynet har gjort seg selv til verktøy for transfobiske familiemedlemmer som ønsker å straffe Esben Esther for å ha gitt nødvendig og riktig helsehjelp til familiemedlemmer de skulle ønske ikke var trans. Helsetilsynet har gjort seg selv til verktøy for de kreftene i forvaltningen som ønsker å frata transpersoner helsehjelp, rettigheter og verdighet. 

Vi har alltid visst at transpersoner i Norge ikke har pasientrettigheter, spesielt ikke-binære, men nå har Helsetilsynet erklært at vi ikke har pasientsikkerhet heller. Det oppleves som at Helsetilsynet ønsker å straffe Esben Esther for at hen har hjulpet så mange transpersoner. Og staffe transpersoner for å ta imot hjelpen helsetilsynet nå vil frata oss.

Resultatet: Transpersoner vil skaffe seg behandling på svartebørsen. Mange er nå usikre på om igangsatt behandling vil avbrytes. Ikke-binære har ingen steder å få hjelp.

Vi står her i dag på grunn av Esben Esther. Vi står her i dag fordi Esben Esther har en helt unik mengde kunnskap, kompetanse, klokskap, medmenneskelighet og verdighet. Både i norsk og internasjonal skala er Esben Esther en lege som burde hylles for det enorme arbeidet hen har gjort for flere utsatte pasientgrupper, for alt hen har publisert av artikler på kjønnsinkongruens, for den kliniske erfaringen hen deler av, for all kunnskapen hen ønsker å videreformidle. 

Hadde ikke umenneskeliggjøringen vært satt i system i det norske helsevesenet, i det norske samfunn, så skulle vi stått her i dag for en avduking av statue av Esben Esther, klappet for en gate oppkalt etter Esben Esther, jublet for medalje til Esben Esther. Det er den behandlingen hen fortjener og skulle hatt.

Men vi står her i dag, fordi nok en gang har umenneskeliggjøringen trumfet i helsevesenet og forvaltningen, og nok en gang har vi transpersoner blitt sviktet.