Ikke helt normal

Har tatt litt igjen med Norsk Luthersk Misjonssambands største mørkemann, Espen Ottosen. På den kristne avisen Vårt Land sitt debattforum Verdidebatt.no. Dette er et svar på Ottosens innlegg Ikke helt normal. 

Mitt innlegg Ikke helt normal er postet her.

For første gang i Verdidebatts historie forteller en transperson hvordan han og hun opplever Espen Ottosens synspunkter.

Espen Ottosen er landets mest profilerte konservative kristen. Han er informasjonsleder (?) i Norsk Luthersk Misjonssamband og en talefør forkjemper for at noen mennesker skal være usynlige blant alle andre. Dess­uten er han svært bevisst når det gjelder språkbruk og benytter iblant varianter av uttrykket avvik om transpersoner og andre som ikke er som Ottosen. Slik angripes ideen om at mennesker som før i Ottosens samfunn var helt usynlige, nå faktisk kan leve et lykkelig og bra liv.

Jeg tror ikke, jeg vet at akkurat her er vi særdeles uenige. Jeg har vanskelig for å betrakte fenomenet ”konservativ kristen”, altså at man tar avstand fra at ingen andre enn konservative kristne, ikke kan leve godt med et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som "avviker" fra den majoritetsbefolkningen har.

Gått galt
Mitt utgangspunkt er at skillet mellom det gode og det onde er meningsfullt. Jeg har ingen teologisk utdannelse, men evner å skille mellom rett og galt. Jeg kan sikkert som alle andre bli bedre til det. Jeg tror det er en mening med hvordan hvert menneske er skapt og at Gud har en plan for oss.
Når noen ikke ser at deres holdninger og at deres stemmer er med å gjøre andres liv vanskeligere, tenker jeg at noe har gått galt. Årsaken må være at noen ikke ser bjelken i sitt eget øye. Resultatet er at andres liv blir vanskeligere.

Derimot tenker jeg at menneskene heldigvis ikke er skapt helt like. Noen trives godt innenfor en heterofil ramme med den kjønnsidentitet og det kjønnsutrykk samfunnet har tildelt dem basert på hva jordmoren sa når man ble født. Andre befinner seg andre steder på skalaen hva gjelder legning, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk enn cispersoner som Ottosen.

Stigmatiserende?
Jeg forstår at en som har en slik jobb som Ottosen, bruker arbeidstiden sin på å skrive innlegg om andre menneskers liv. Han slipper jo å leve deres liv. Det er stigmatiserende å hevde at noen personer, for eksempel transpersoner, representerer noe avvikende. Og ja, det er med å redusere menneskeverdet fra disse.

Jeg vil ikke bagatellisere faren for at Ottosens språkbruk oppfattes krenkende. Han vokter seg jo ikke for å bruke skillet mellom majoritetsbefolkningen, og oss som ikke er helt som Ottosen – eller mellom det onde og det gode – til å gradere mennesker. Selv om han sier at ”Selv tror jeg imidlertid at et kristent syn på menneskeverdet unngår dette. For vår verdi knyttes ikke til egenskaper, men til det faktum at ethvert menneske er skapt og elsket av Gud.”

Det skulle bare mangle. Jeg forstår det er vanskelig å være en konservativ kristen og oppleve at samfunnet nå tolererer avvikere som meg. Heldigvis er det ikke Ottosen, men Vårherre som til slutt vil dømme.

”I feil kropp”
Vårt Land hadde en artikkel for noen år siden da den første sesongen av ”Født i feil kropp” ble sendt. VL forsøkte å lokke blant annet Ottosen og andre konservative kristne til å si noe stygt om dette, under overskriften ”Hvor står Anna 8 år etisk?”. Forstår at han den gang ikke hadde særlig lyst til å uttale seg. Om det skyldes at folk som så Anna 8 år på fjernsyn, likte å se en unge som var lykkelig med sin egen kjønnsidentitet, eller om det ikke ville tatt seg pent ut å si noe om livet til et barn, det skal jeg ikke spekulere i.

Ingen kjønnsvariant er å betrakte som feil eller sykelig. Det er et rimelig ståsted. Jeg kan forresten fortelle at jeg de siste 20 år har møtt over et par hundre transpersoner i en sosial setting. Lykkeligst blant dem er alle som kan leve åpent som den personen de er med den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk som de ønsker.  Og spesielt når det gjelder barn som transer, så er det forskning som viser at dersom barnet får leve ut den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk barnet opplever som det rette, så har disse barna det minst like bra som alle andre barn.

Når det gjelder helsevesenets behandling av transkjønnede, så betyr det ikke at helsevesenet mener at ”noe er feil eller sykt – og så forsøker å gi relevant behandling”. Helsevesenet må nemlig ha en diagnose for å kunne behandle mennesker.  Uten at pasienten passerer det trange nåløyet, diagnosen transseksuell, så vil man ikke få medisinsk eller kirurgisk behandling.

Intimkirurgi
Når det gjelder kirurgi for mennesker med usikre eller flertydige kjønnsorganer, så har medisinen en stygg historie. Man har operert friske barn, fordi man har vært redd for stigmatisering av barnet. De fleste har blitt operert til jenter, fordi dette har vært enklere og billigere kirurgisk, og selve operasjonen blir som regel mer vellykket om det å lage et kvinnelig, fremfor et mannlig, kjønnsorgan, er målet.  Men når disse barna vokser opp, er sjansen stor for at barnet slettes ikke identifiserer seg som jente.  Derfor er det bedre å la barna vokse opp, og heller legge arbeid i å skape forståelse i barnets miljø, fremfor gjøre et irreversibelt kirurgisk inngrep.

Jeg tror det er lett å komme unna begrepene normalt og friskt, avvikende og sykt. Det er bare å ikke karakterisere andre mennesker som det. Kjønn av alle slag er heldigvis et berikende mangfold ved Guds skaperverk. Jeg vil minne om at Ottosens meningsfeller i USA opptrer svært ukristelig mot sine egne barn. Transpersoner som kommer ut kastes nemlig ofte ut av sine foreldre, og er svært overrepresenterte blant hjemløse i USA.

Og det finnes flere kjønn enn 2, Ottosen. I motsetning til deg har jeg som sagt møtt de fleste varianter. Og kjønn har mange dimensjoner: biologisk, juridisk, sosialt. Og det finnes både kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

Til mann og kvinne skapte han dem
”Til mann og kvinne skapte han dem.” Dette stemmer jo perfekt for meg, og for alle andre varianter av transpersoner. Enten man er som meg, som nå lever et godt liv der det at jeg er en transperson med både et mannlig og et kvinnelig kjønnsuttrykk. Eller man ikke passer inn som det kjønn samfunnet tildelte deg ved fødselen.  Nå skal jeg sitere Espen Esther Benestad Pirelli: ”Da jeg ble født og de sa det ble en gutt, var det i beste fall en missforståelse.”

Kjønn har nemlig med hvordan vi selv oppfatter det, ikke hvordan Ottosen oppfatter det. Jeg kastet bort 30 år med skuespill. Nå lever jeg et godt liv både som mann for det meste av tiden, og lever like godt som kvinne når jeg ønsker det. På grunn av mine egne erfaringer og mitt levde liv, er det jeg ber om at det skal være åpenhet for å leve slik man er. Fra kristent hold har vi "avvikere" opplevd mye stygt og blitt påført mye smerte, skam og synd. Hvor kristent er det?

Selv om Ottosen i kommentarfeltet til sitt innlegg skriver: "Og da tror jeg det er viktig. Jeg har ingen grunn til å tro at det å være transpersoner vil bli en trend, og du skal lese det jeg skriver vrangvillig for å synes at et slikt spørsmål er særlig relevant."

Men jeg tror han er redd det skal bli en trend at flere og flere transpersoner nekter å være usynlige lenger.

Hva skal Aurskog-Høland og Rømskog kommuner hete etter kommunesammenslåingen?

I dag kunngjorde A-H kommune på sine hjemmesider at en intensjonsavtale om å slå seg sammen med Rømskog har blitt undertegnet av begge kommunene. Og de var kjappe om å legge ut nyheten og selve intensjonserklæringen.

Imidlertid står det bare i intensjonserklæringen at man skal bli enige om navnet senere. Det kan jo bli interessant.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en lærer som fortalte følgende vandrehistorie:

Da Aurskog, Setskog, Nordre- og Søndre Høland slo seg sammen i 1966 diskuterte man også hva storkommunen skulle hete. En mann skal da ha skrevet et annonymt leserinnlegg i Indre Akershus blad der han lanserte et navn som både inneholdt ledd fra alle de 4 gamle kommunenavnene OG var karakteristisk for alle de 4 gamle kommunene.

Han foreslo at kommunen skulle hete SKOGHØL kommune. Vedkommende som foreslo dette møtte mye motbør for dette, og skal ikke ha stått fram som leserbrevforfatteren før på dødsleiet.

Om historien er sann vet jeg ikke. Uansett synes jeg forslaget er helt glimrende ved nåværende kommunesammenslåing. Man får da med SKOG fra Aurskog, Setskog og Rømskog, og HØL fra Nordre- og Søndre Høland.

Og som utflytta Hemnesing tenker jeg at det ville være mye bedre å fortelle at man kommer fra Skoghøl kommune, enn å måtte innrømme at man kommer fra en kommune som inneholder Aurskog-navnet.

3. årlige Skovheim filmfestival

Det går mot slutten av dag 3 på den 3dje årlige Skovheim filmfestival. Festivalen avholdes hver vår hjemme hos meg på Skovheim, og har vart siden fredag ettermiddag. Det er utrolig deilig å ha sin egen filmfestival, da vi kan bestemme programmet selv.

Meningsløs moro: 

Fargo (Utrolig bra film, 1996, Netflix).


Jorden rundt på 80 dager (2004. Sett i anledning 110 årsdagen for Jules Vernes død, Viaplay)

Dystopier (vår faste genre innen Sci-Fi):

Gattaca (1997, Netflix)

Surrogates (2011, Netflix)

Dokumentarer: 

Thank You, Mr President: Helen Thomas at the White House (Am. politikk gjennom denne dokumentaren om en legendariske reporter ved det hvite hus gjennom 9 presidenter, som rapporterte under alle presidenter fra JFK til George W. Bush, HBO).

Wartorn 1861-2010 (Om post-traumatisk stress lidelse (PTSD) hos amerikanske krigsveteraner fra den amerikanske borgerkrigen til Irak krigen, HBO)

Journey into dyslexia (En dokumentar om dysleksi, HBO). 

Vi har tatt en titt på finansakrobatikk: 

Wolf of Wall Street
 
Vi også sett nærmere på finanskrisen:

Too big to fail (HBO)
 
Internasjonal politikk: 

The interpreter (HBO)


Neste år ønsker jeg en hel dag på festivalen med Western-filmer. Da tenker jeg det blir 4 Clint Eastwood-filmer: For en neve dollars, For en neve dollars mer, Den gode, den onde og den grusomme. Og så har jeg et helt år og bestemme meg for om det blir Pale Rider eller Hang'em High.

Demokrati i Den norske kirke.

Den kristne avisen Dagen er noen ganger fornøyelig, denne uken har de f.eks. avslørt at nesten alle konservative kristne har utovertiss. Jeg har tillatt meg å diskutere en artikkel der denne uken, hvor jeg argumenterer for at kirken må ha et reelt demokrati. En debatant svarer meg:
"Du bærer din tittel som kverrulant med rette. Kirken og Kirkemøtet er blitt en politisk arena der demokratiet er blitt det overordnede. Du spør etter respekten for velgerne, men hvor er respekten for han som gav oss Bibelen. Han har jo noen sterke meninger om det dere krangler om. Hvorfor har noen gjort det til sitt mål i livet og endre kirkens lære? Du kan snakke om valg og demokrati til krampa tar deg, det blir aldri riktigere av den grunn å innføre vigsel av mennesker med homoseksuelle følelser. Det kan godt hende dere vinner slaget på kirkemøtet, men dere taper kampen. (fra sidelinjen)."
Da er det bare å svare: Takk for komplimentet Øyvind Hansen!!!

Jeg tilhører nok ikke de ivrigste benkesliterne i Kirken gitt. Men jeg er nå medlem, og jeg har nå min tro. For meg er det største problemet at det er mest action i kirken på det tidspunktet sannsynligheten er aller størst for at jeg befinner meg i sengen, noe jeg deler med de aller fleste andre som også er medlem.
Før var kirken i et partnerskap med staten. men i prinsippet var det presteskapet som bestemte teologien. I 2012 ble kirken skilt fra staten. Det er det mange som ikke har fått med seg. Det eneste staten etter hvert vil sitte igjen med er løftet om å finansiere kirken. Når staten ikke lenger sitter med makten, må jo noen andre gjøre det, et eller annet overordnet organ som avgjør hva som er rådende rett og galt. Det har blitt bestemt at liturgien fastsettes av Kirkemøtet, der representasjonen stort sett består av valgte representanter. Med andre ord, det er en demokratisk forankring. De fleste av oss vil vel være enige i at en demokratisk ordning er bedre enn en der f.eks. Staten eller bispemøtet bestemte alt.
Mitt anliggende er at jeg ønsker et så bra demokrati som mulig, ikke et leke- eller "late som" - demokrati. For det har det vært til nå. Jeg mener jeg har en rimelig god forståelse av demokrati som styreform, og i vanlig politikk er jeg nok bedre orientert en gjennomsnittet. Første gang jeg benyttet meg av stemmeretten i kirken for noen år siden, så fikk en stemme på en liste en kunne gjøre noen endringer i. Men man var ført opp alfabetisk på listen, noen som gjorde at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt, mens dersom man var uheldig nok til å hete Ålefjord, var man garantert å ikke bli valgt.
Ville du Øyvind Hansen synes det var like OK om det samme ville gjeldt i kommunestyrer og på Stortinget? Jeg tror ikke det.
Skal man først ha demokrati, må demokratiet være reelt. De som sitter i kommunestyrer og på Stortinget, kan aldri stemme uten at det blir registrert hvem som har stemt hva. Dette er selvfølgelig slik at vi velgere kan stille dem til ansvar for brutte løfter, eller belønne dem for å holde det vi lover. Vet du at på Kirkemøtet er avstemningene hemmelige? Jeg lærte på misjonshuset når jeg var guttunge at man ikke skal lyve. Som voksen synes jeg det ikke er er klokt å lage et opplegg for å fatte beslutninger som gjør det lett å lyve eller tie om hvordan man har forvaltet den tilliten man er gitt.
Jeg synes jeg kan kreve et reelt demokrati også i kirkelige organer, med åpenhet om stemmegivning i organene det velges representanter til, og med en valgordning som gir velgerne mulighet til å velge, og ikke minst at det er et kvalifisert valg man gjør. Jeg ser du i en annen tråd her faktisk svarer et klokkeklart ja på at det er viktigere å forhindre likekjønnede ekteskap enn å utvikle demokratiet i kirken. Deg om det.
Nå er jeg så heldig å være heterofil og dermed slipper jeg all diskriminering og motgang homofile kan møte som et resultat av det dårlige demokratiet. Men jeg kan si deg en ting, og det er at jeg synes det er fryktelig synd når det argumenteres med en "jeg er mer kristen enn deg"-argumentasjon. Det er det du sier når du spør om "hvor er respekten for han som gav oss Bibelen." Nettopp han sa at "de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første."
Dersom du mener det er riktigere med et demokrati som bare utgir seg for å være et demokrati, fordi et reelt demokrati kan føre til at velgerne velger "feil", så er du ingen demokrat. Jeg vil også minne om at demokratiets største fordel, er muligheten til å ombestemme seg til neste valg.
Jeg har mange venner med ulike frikirkelige bakgrunner. Når homofilt samliv diskuteres hører man regla om at "Hvorfor starter homsene ikke bare sin egen menighet når de blir diskriminert". Nå kan du få den samme i fleisen. Dersom man ikke tåler å tape, ikke delta!

2. årlige Skovheim filmfestival

Det er ikke alle som har sin egen filmfestival.

Men det har altså jeg. Hjemme i min egen stue. Og i år har jeg klippet snora ved åpningen for 2 år på rappen. Tema for festivalen har vært noe løsere i fisken enn i fjor.

Dette har vi sett:

Femte Film: Brave New Wold (1980). Filmatisering av Aldous Huxleys roman, jammen over 3 timer lang. Vi morer oss selv til døde, kan man si.


***
Fjerde film: Last Day of World War One. Dokumentar med Michael Palin som programleder.

Selv mens tyske sendebud møtte de alliertes representanter i en jernbanevogn i Frankrike, og opptil 6 timer etter at våpenhvillen var undertegnet fortsatte kampene. Over 800 på alliert side døde på krigens siste dag.

***

Tredje film:  A Farwell to Arms (1932).

Filmatisering av Hemingways roman Farvel til våpnene. Handlingen foregår ved fronten mellom Italia og Østerike. Gary Cooper spiller hovedrollen som den amerikanske ambulansesjåføren som som frivillig deltar på amerikansk side.

***
I og med det norske grunnloven fyller 200 år, har vi også sett film med tilknytning til grunnloven,
men da det ikke er særlig mange slike, måtte fant vi en amerikansk klassiker:

Andre film: Mr. Smith Goes to Washington (1939).

Ærligheten selv, speiderlederen Jefferson(!) Smith utnevnes til Senator og reiser til Washington DC. Han er en idealist, patriot og en sann demokrat. I møtet med et korrupt system eid av big buisniss, følger vi den lille mannen., en sann "champion of lost causes". 

****
Vi har åpnet med 1. verdenskrig i og med at det er 100 år siden man mistet vettet over hele Europa.

Første film: Intet nytt fra Vestfronten (1978). 

Fantastisk film som har overbevist meg om en ting. I  1914 burde soldatene på begge sider ha skutt alle offiserene sine og reist hjem. Maken til idioti, millioner døde hver gang generalene på begge sider ville ha flyttet barskapene sine noen meter nærmere Berlin eller Paris.

Filmen viser den fremmedgjøringen soldatene var utsatt for. De forsto ikke hvorfor de var der. Menneskene som ikke var ved fronten forsto ikke hva som foregikk der.

Med selveste Ernest Borgine.

Sjelefred å få. Petter Simonsen med soloplate.

Det er med stor glede jeg får en gjennomlytting av et album i en genre jeg normalt ville skydd som pesten, nemlig klassisk sang med enda mer klassiske sanger og salmer. Men en svakhet i  min genremur har jeg, og det er når noen jeg kjenner gir ut musikk, da må jeg jo skaffe meg utgivelsen og lytte til hele skiva sammenhengende. Så jeg jekka opp ei flaske med noe godt i, og satte meg til rette foran PC'n.

Sjelefred er Petters Simonsens første soloalbum. Det er spillt inn i stua hans hjemme på gården Østre Pavestad i Søndre Høland. Nils Einar Vinjor spiller gitar på alle sangene, så jeg synes valget av nettopp Two Captains øl fra Nøgne Ø var passende akompanjement til gjennomhøringen.

Det er overaskende hvor godt det fungerer med gitar til sanger man ellers mest hører spillt fra sure kirkeorgler, og det fungerer fint når salmer blir viser. Det jeg også liker godt er at noen av sangene er julesanger, men det er et fåtall. Det lyser i stille grender og Deilig er jorden er på plass som henholdsvis første og siste sang.

Ellers finner man på plata: Norge mitt Norge, O store Gud (med munnspill!), Det hev ei rose sprunge, Som når et barn kommer hjem om kvelden, Mitt hjerte alltid vanker, Deg være ære, Ikke en spurv til jorden, Det er makt i de foldede hender og Den fyrste song.

Sangen på plata som funker aller best er Eg veit i himmelrik ein borg. Til den har Petter til og med laget en video, som er filmet i og utenfor Søndre Høland kirke.

Alt i alt er det bare å gratulere en viss økologisk "operabonde" med en flott plate. Det er ikke mange andre med en stemme av et slikt kaliber fra riktig side av Fetsundbrua.

Eiendomsskatt i den "romslige kommunen" Aurskog-Høland.

Min makalause lokalvis Indre Akershus blad melder i dag at det er flertall i kommunestyret for å innføre eiendomskatt.

Ordføreren later veldig som om dette er en forferdelig forbannelse som man nok må akseptere at rammer innbyggerne. Som om "et skattetrykk plutselig kom fra vest og la seg over kommunen".

Med ny skole på Bjørkelangen skal innbyggerne akseptere ulykken som plutselig har rammet skattebetalerne. Men det er faktisk kommunen selv som bestemmer om eiendomsskatten skal innføres.

Nå bor jeg ikke i Aurskog-Høland, men eier en fritidseiendom i kommunen. Fordi jeg bor i Fet, har jeg dessverre ikke kunnet fått stemme ved lokalvalg i Aurskog-Høland, og dermed være med å bestemme hvorvidt skatten skal innføres eller ikke. Det at man skattlegges uten å kunne stemme på representanter til det organet som vedtar skatten, er jo en av de mest kjente argumentene mot eiendomskatt. "Taxation without reprensentation" er f.eks. en urettferdighet som førte til at 13 kolonier løsrev seg fra Storbritannia og dannet USA. Blir det eiendomskatt, må jeg og mange andre med fritidseiendom i Aurskog-Høland, betale. 

Fet kommune som jeg bor i, har allerede bestemt seg for å innføre eiendomskatt, men her er det visstnok for å ha råd til alskens gode tiltak.  

Jeg har foresten blogga om skatt tidligere og om hvorfor jeg etter 25 år som skattebetaler sluttet å betale min skatt med glede.

Ellers tenker jeg følgende om eiendomskatten, og som jeg håper velgere og skattebetalere i Indres distrikt har i bakholdet ved neste valg: 

1. Eiendomsskatt er som heroin, har man først begynt med den, er det svært vanskelig å slutte, for man blir avhengig. Selv om det skulle bli et "blå-blått" flertall i Aurskog-Høland, Sørum og Fet etter neste kommunevalg i 2015, vil det bli tilnærma umulig å avskaffe eiendomsskatten i kommunene, fordi utgiftene sannsynligvis er økt tilsvarende som skatteinngangen.
2. Det er på tide at våre lokale folkevalgte faktisk innser at man er i kommuner med stor vekst, og faktisk forlanger tilsvarende midler fra staten, slik at man har råd til investeringer og drift av de tjenester kommunen skal drive, uten å bli "heroinavhengig".

Og som utflytta Hemnesing tenker jeg: Ønsker folk der å gi Aurskog-Høland kommune penger å betale rentene på å bygge en gigantskole på Bjørkelangen slik man på sikt kan sikre seg kommuneadministrasjonens uttalte mål om at "det ikke skal skje stort sør i kommunen"?

Ellers har jeg sagt siden 1991 at hele landet kommer til å innføre eiendomsskatt. En trenger ikke mye fantasi for å forstå at når kapital og arbeidskraft flyter fritt over grensene, som i EØS, så vil politikerne lete etter skatteobjekter som ikke kan flyttes. Jeg så dette i USA når jeg bodde der i 1990/91. Man betalte $ 5-6 000,-  i eiendomsskatt for et vanlig hus med tomt i den småbyen utenfor Boston jeg bodde i. Og der var innbyggerne heldige, for det gikk noen kilometer med motorvei gjennom byen, og langs den lå det bilforretninger som betalte såpass mye eiendomskatt at innbyggerne slapp billig unna. Med eiendomsskatten og "peanøtter" i føderale eller statlige tilskudd, finansierer eiendomskatten all kommunal aktivitet (Skoler 1. til 12 klasse, brannvesen, politi, bibliotek, idrettsanlegg og kommuneadministrasjonen). Dette betalte de i tillegg til en høyere inntektsskattesats enn i Norge, og det uten særlige fradragsmuligheter på f.eks. reiseutgifter og rentefradrag. USA en en føderalstat der nesten allt uten bolig kan flyttes uten store problemer. (Om man ikke bor i trailer-park da :-) Derfor har de gjort det slik. 

Så i realiteten innførte AP, Høyre, KrF og FrP eiendomskatt i Norge når de i 1992 vedtok at Norge skulle bli med i EØS.

Merkelig artikkel i Journalisten på nett - om OEP, statlige postjournaler og publisering av dokumenter på nettet.

Jeg  leser på nettet i dag et innlegg av Pål Hivand, som er kommunikasjonsrågiver ved Sametinget. Han skriver om Offentlig Elektronisk postjournal. OEP er, for de som ikke måtte kjenner til Statens egen portal for demokrati og åpenhet, en database der alle, der alle, enten man er en vanlig borger, eller en journalist får tilgang til postjournalene (metadata) fra alle statlige instanser med hele landet som virkeområde, som departementer, direktorater, tilsyn, fylkesmenn og mange andre. Min jobb i Justervesents arkiv består blant annet å kvalitetssikre metadataene i vår postjournal, før de daglig eksporteres til OEP. Brukerne søker opp den informasjon de er interessert i, huker av for dokumenter de ønsker tilgang til, og legger i en "handlekurv" - en  kjent funksjonalitet de fleste vil kjenne igjen fra en netthandel. Så trykker man for å sende bestillingen, og bestillingene går via epost til hver enkelt virksomhet som har dokumentene i sitt arkiv. Enkelt og gratis for brukerne. Svar får man innen få virkedager. Hos oss er de fleste innsynsbegjæringer besvart samme dag, dersom bestillingen kom inn i kontortiden.

En representant fra Presseforbundet, fortalte en gang på et møte i OEP samarbeidsforum, at OEP er enestående i verden, og hans utenlandske kolleger nesten ikke kan tro det er sant at man har en slik portal. For meg og mange andre i arkivene, er vi stolte av vårt bidrag til demokrati og åpenhet. Men nok om OEP, nå om artikkelen.

Hivand mener at "OEP-prosjektet står som et eksempel på hvorfor digitalisering og brukerorienteringen i offentlig virksomhet står i stampe" og "I de siste 20 år har byråkratiet fått teknologi som dramatisk kunne effektivisert arbeidsmetodene og realisert offentlighetslovens bokstav og ånd. Istedenfor har man med iver tilpasset teknologi og løsninger til byråkratiets gamle metoder og logikk."

Noen poenger har han vel i innlegget, som at  kommunene har vært flinkere til å publisere dokumenter på nett (dette gjelder ikke alle kommuner, det finnes kommuner som nekter å behandle innsyn fordi det krever for mye ressurser), og at regjeringen er ganske deltaljert i hva som man skal vurdere at bør publiseres på rett på nett.

Hivand ser imidlertid bort fra ganske mange forhold ved arkivdanning, publisering av journal og publisering av dokumenter på nett. Jeg er tilregnelig til å erte litt med at det ikke er så  rart at Sametinget koster en del å drifte om de saksbehandler innsynsbegjæringer på den måten han beskriver i innlegget: "Innsynsbegjæringen behandles så behørig i forvaltningen, før den innvilges eller avises. Neste gang noen ber om innsyn i samme dokument, skjer samme prosess på nytt. Ny behandling. Og dokument sendes med epost." Ville det ikke vært lettere å ikke behandle på nytt dersom det har vært gitt innsyn i dokumentene tidligere, og bare sende dem ut? Moderne saks- og arkivsystemer med innsynsmoduler har automatiske funksjoner for dette.

Pussig nok kjenner kjenner Hivand bare til en Offentlighetslov, den fra 1970, og den er opphevet. Den vi andre forholder oss til er Offentleglova - Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd, som trådde i kraft i 2009.

Hivand ønsker at Offentlighetsloven oppfylles. Kan lover oppfylles? Kan hende er det formålet med 2009-loven han mener skal realiseres: "Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon."

"Alle dokumenter er offentlige" hevder  Hivand. Det stemmer jo heller ikke, i begge Off.-lovene står det: "Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov." Erfaringsmessig i min virksomhet, vil det svært ofte være opplysninger i dokumentene vi faktisk måtte skjermet i selve dokumentet før publisering.

Der var jeg ferdig med ertinga mi, og resten av denne bloggposten skal i stedet handle om Hivands (etter min mening) gode visjon om å endre fokus fra postjournalen, til å bedrive aktiv publisering av dokumentene. En del av de statlige etatene gjør jo dette, når de publiserer journal på sine egne hjemmesider.

Hvorfor ikke via OEP? Det er flere grunner til at statlige virksomheter ikke har vært ivrige på å publisere dokumentene:
- Etatenes påkobling på OEP krevde mye ressurser, både i kvalitetssikring og å håndtere en økt mengde innsyn.
- Det er kostbart. I min virksomhet har vi til nå publisert over 100 000 journalposter, vi ville ha publisert 250-300 000 dokumenter, dersom alle journalposter vi har eksporter til OEP skulle publiserere,
- Man må innsynsbehandle alle dokumenter på forhånd. Nå gjøres jo en slik vurdering ifb. med publisering av journalpostene i postjournalen. I min virksomheter forhåndsunntar vi så godt som ingenting, da er det i såfall kun opplysninger i journalen som unntas. Dette vil være ressurskrevende for virksomhetene. På den annen side, vil virksomhetene bruke langt mindre tid på å behandle innsynsbegjæringer
- Lenkeråte om man publiserer dokumentene selv. Manuell og tidkrevende funksjonalitet for å lenke fra journalposter i OEP rett til dokumentene.
- DIFI har satset alt på å bygge opp OEP slik den fungerer i dag, og har ikke prioriert å f.eks. bygge opp et sentralt dokumentlager der virksomhetene kan publisere dokumentene og være trygge mot lenkeråte. Men i utgangspunket har ikke Difi tatt opp sistnevnte i sin dialog med innholdsleverandørene til OEP. 

Jeg håper DIFI kan komme på banen med de stødige løsningene. Arkivene som innholdsleverandører til OEP har vist endringsvilje. Den er der fortsatt, om det ligger en god infrastruktur for publiseringen tilrette for oss.

1. årlige Skåvheim filmfestival, dag 2: Kongeligheter og filmer vi aldri rakk å se på kino

Vi fortsatte her på min privat filmfestival. I dag med filmer med kongeligheter og noen filmer vi aldri rakk å se på kino.

Sett:
4: Kon Tiki
3: Kongens tale.
2: Iron Lady
1: En kongelig affære.

1. årlige Skåvheim filmfestival, dag 1: Dystopier

I helgen skal et dusin filmer sees sammen med Jørn her hjemme i huset. Og temaene for filmene er:

- Dystopier
- Kongeligheter
- Filmer vi aldri rakk å se på kino.

I går ble vi ferdig med de dystopiene. Sette filmer:

5: Total Recall (nyinspillingen)
4: Animal Farm
3: Nineteen Eighty-Four. *
2: Brazil
1: Idiocracy

* Det er ikke nok å adlyde Big Brother. Du må også elske Big Brother.

Beskyttelsespenger. Ikke akuratt et bibelord....

I dag har min gode venn Sigmund Valberg (Facebooklenke) et leserinlegg i Romerikes Blad, der han tar opp skattepolitikken generelt og angriper de borgeliges syn på formueskatt. Det er neppe noe jeg må betale med det første, men om å betale skatt tenker jeg:

Før var jeg et fritt menneske i et fritt land, som trodde at om jeg bare betalte beskyttelsespenger til Staten i form av skatter og avgifter, så ville Staten til gjengjeld la meg være helt i fred så lenge jeg ikke brøt lover og regler. Men nå har Arbeiderpartiet sammen med Høyre vedtatt Datalagringsdirektivet som skal overvåke inbyggerne i Norge på et verre vis enn man klarte i DDR.

Og det gikk nøyaktig slik jeg forutså under den debatten, nå synes Regjeringen ved kulturministeren at private næringsaktører skal få bedrive overvåking i opphavsrettens navn. Det er problemet, når et så håpløst angrep på demokrati og frihet og personvern som Datalagringsdirektivet er, så vil de samme folkene si ja til at private aktører kan få ture frem som de vil. Vi går nedover en "slippery" slope Sigmund!

Jeg har stemt såkalt Rød-Grønt ved alle valg til nå. I år går min stemme til Piratpartiet om de stiller liste i Akershus. Dersom de ikke gjør det går den til FrP, bare fordi det er den beste straffen jeg kan gi de to største partiene for å ha tatt vekk nordmenns rett til et privatliv. Jeg forstår at man må betale beskyttelsespenger, men nå er det vel på tide å begynne å prute på prisen......

Apropos den siste tidens kulturdebatt - er det mulig å bli kvitt Margrethe-Munthe-fascismen fra norsk kultur?

FrPs kulturpolitiker Christian "Gjedda" Tybring-Gjedde har oppdaget at kulturministeren har fremmedkulturell bakgrunn, og atpåtil er i fra Rogaland, og siden hun er mørk i huden, stilt spørsmål om hva som er norsk kultur. Journalisten Jon Hustad følger opp. Kulturministeren svarer, som politiker at det er grenser for politikk. Det er på tide.

Kultur som tradisjonelle kulturutrykk er det kulturministeren skal sysle med. Det viktigste en kulturpolitiker kan gjøre for norsk kultur, er bevaring og opprettholdelse av norsk språk. Det er kulturpolitikk. Hva slags samfunn vi skal ha - borgerlig vs sosialdemokratisk - reguleringer eller avreguleringer - bruke mye eller lite penger - kreve inn høye eller lave skatter og avgifter - det er bare politikk.

Men dersom man med "norsk kultur" mener folks oppførsel og vaner - så er det opp til folk flest å styre hva som er norsk kultur. Det styrer det norske folk selv. Et eksempel er folks alkoholvaner. Før var det helgefyll. Nå er det kontinentale drikkevaner som gjelder - og da selvfølgelig i kombo med tradisjonell norsk helgefyll. Fredagstacoen og hverdagsgrandiosaen er norsk kultur, ikke henholdsvis mexikansk eller italiensk kultur.

Og med det samme de er igang - kan de ikke gjøre noe med det styggeste i norsk kultur? Nemlig Margrethe Munthe-fascismen - som faenmeg er det aller verste i norsk kultur. Munthe-faschismen har to pilarer:

1. Ut på tur - Aldri sur.
2. Det finnes ikke dårlig vær - Bare dårlige klær.

Dette burde de gjøre noe med. For i vårt forfrosne og fuktige land burde kjerneideologien til Munthe-fascismen være to gedigne selvmotsigelser. Det er en jobb for kulturministeren å ta fatt i. Særlig om det blir "Gjedda" etter neste valg.

Belgisk ølsmaking i Gansdalen Ølbrygger Laug (GØL).

DJ Koldbrand presenterer: Tusmørke (NO) og Et rop om hjelp (SV)

På konsert  lørdag kveld.

Har først hørt prog`erne i Tusmørke.

Deretter hardrockerne i Et rop om hjel.

Oslo, 31. august

Har sett filmen Oslo, 31 august hele 3 ganger nå.

Skal ikke skrive noenting om hva filmen handler om.  Til det er filmen for bra til at jeg ønsker å gi deg som leser dette noe som helst hint om handlingen.

For en film. Manuset må være det beste som har blitt filmet som spillefilm i Norge på årevis. Mye av problemet med norske filmer, og ikke minst på teateret, er at norske skuespillere generelt høres ut som om de har tredd et spett langt oppi ræva når de snakker.

Slik er det ikke her. Alle dialoger er høyst troverdige. Det er jo bare en film, men skuespillerne oppfører seg som ekte mennesker.

Det jeg synes er rart med filmen er at det Oslo man ser på lerettet ikke er et Oslo jeg kjenner. Det flerkulturelle Oslo man kan se med egne øyne på gata hele tiden, er ikke-eksisterende i filmen. Tror jeg så 3 mørkhudede mennesker i bakgrunnen i løpet av hele filmen. Enten er jeg miljøskadd etter å ha bodd i ghettoeene i Oslo øst eller sør det aller meste av de nesten 20 årene jeg bodde i hovedstaden, eller så er byen sørenmeg mer delt enn jeg trodde.

Og et godt stykke uti rulleteksten er halve forklaringen på at jeg har sett den 3 ganger. Sangen Lamentation med The White Birch, som dere kan høre her.

Dune. En roman av Frank Herbert fra 1965.

I must not fear. 
Fear is the mind-killer. 
Fear is the little-death that brings total obliteration. 
I will face my fear. 
I will permit it to pass over me and through me. 
And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. 
Where the fear has gone there will be nothing. 
Only I will remain. 

- Dune / Frank Herbert, roman, 1965

Oppskrift på Geir's spylevæske

Skal du ha ha fest i jula tror jeg nok av denne kan senke de fleste:

4cl Hammer vodka (eventuelt Hammer Lime)
4cl Bacardi Lemon
4cl Blå Curacao (Eventuelt Bols blue som er samma greia)

1 Tynn skive sitron (Kan bruke noen dråper sitron konsentrat istedenfor)
1 Lime-bit

Isbiter, må til!

Det beste er å blande alt det innholdet her i en drinkmixer (med isbitene) og riste, da får man pressa ut litt av lime og sitron smaken inn i vodkaen og nøytraliserer den smaken. (Fåes kjøpt på clas ohlson til 100-200kr tror jeg)

Når mixen er ferdig blanda så hell i ett glass, den oppskriften her ble brukt til 0,4l glass på fredag.

Fyll opp resten av glasset med enten sprite, eller sprite zero. Sprite zero er definitivt best, blir ikke så søtt.

Takk til kollega Geir som sjenka meg på denne på fredag.

Ridder Sjanseløs - radiodokumentar om Per Bergersen

Denne bloggposten handler om en mann jeg aldri møtte mens han levde, men som sannsynligvis har preget meg mer enn noen annen norsk kunstner. Per Bergersen døde i 1990, men er nå aktuell i og med at NRK presenterer denne radiodokumentaren slik:

Han har fått klengenavnet bygde-Jokke, og mange mener de fire store i norsk rock, Jokke & Valentinerne, Raga Rockers, deLillos og Dumdum Boys har selskap av en femte, Per Bergersen. (Podcast av sendingen kan lastes ned her).

Jeg kjøpte et ex av Gateavisa en gang på slutten av 80-tallet. Da fulgte det med en flexi-disk med blant annet sangen "Duejakt" med Per Bergersen. Jeg fallt umiddelbart for den slagkraftige teksten (og senere for de andre tekstene) som var en krass kritikk av politiets prioriteringer på den tiden, hvor det å fremstille Blitzere og andre som svært farlige var viktigere enn å ta pedofile, overgripere og andre forebrytere med forsvarsløse ofre (1)

I 2009, under arbeidet med boka Uteliv intervjuet jeg Roger, som levde på gata. Han fortalte meg at første gang han røyka hasj, var det faktisk sammen med Per Bergersen. Dessverre ønsket ikke forlaget noen referanser til Per Bergersen. Redaktør for Uteliv, David Åleskjær avbrøt intervjuet mitt med teksten under, som altså aldri kom med i boka:

Per Natrud Bergersen (født 1. oktober 1960, død 28. juni 1990) var en sanger og låtskriver fra Røros.

Han døde etter å ha bli skutt av en kamerat som i rettssaken hevdet det skjedde på Bergersens egen oppfordring. Hvorvidt dette var et assistert selvmord eller en misfortåelse er uklart. Drapsmannen ble dømt til seks års ubetinget fengsel desember samme år.

Bergersens eneste plateutgivelse i live var sangen «Duejakt» på en fleksisingel som fulgte med Gateavisa. I tillegg fantes det både live- og studioinnspillinger med Bergersen solo og med bandet Røde Hunder som var gitt ut i kassettform, og etter Bergersens død ble LPen PB, som inneholdt det meste av dette, utgitt i 1000 eksemplarer av Røros Fritidsklubb. LPen ble utsolgt umiddelbart, og er blitt et kultfenomen som i dag omsettes for firesifrede summer.

Musikalsk spenner materialet fra punk til visesang. Det er imidlertid tekstene Bergersen er mest kjent for. Mens noen av tekstene, som «Duejakt», «Glitrer et lys», «Knut» og «Brøsterud» har et klart venstreorientert politisk innholdt, har andre sanger, som «Olabuksa» og «Øye» en humoristisk innfallsvinkel til hverdagslige problemer. Mest kjent er han nok imidlertid for sine depressive tekster i sanger som «Cruiser avgårde», «Skyggen», «Ridder sjanseløs» og «Kyssing» (også kjent som «Jeg skyter meg på julaften»). Med tekstlinjer som «Jeg er lei, jeg er lei, jeg er lei av meg, er ikke du også lei av meg?» og «De trur nok det skal straffe seg, for meg å lage hull. Men når jeg tar å skyter meg, så blir det bare tull!» står Bergersens skjebne i et merkelig ironisk lys.

Ellers vil jeg nevne at alle sangene kan lastes ned som mp3 herfra.

Da tror jeg vi lar Per avslutte selv med nettopp sangen "Ridder Sjanseløs".

Ridder Sjanseløs (mp3)

Du måtte gå fra meg,
det skjønner jeg så godt.
Men du vil være venner med meg,
det syns jeg er litt for rått!

Jeg må ha sett det selv,
men jeg var vel litt for sprø.
For jeg var så borte i deg,
og nå vil jeg bare dø!



Jeg skal aldri gjøre det mer,
for alt jeg gjør blir no' tull.
Og når jeg er fyllesjuk,
skal jeg aldri mer drikke meg full!

Jeg var ikke nok for deg,
det er ikke særlig rart.
For jeg er ikke pen og tøff,
og jeg er ikke særlig smart!

Jeg skulle skjønt det da,
at du var alt for ung.
Og nå kan jeg ha det så bra,
for den børa jeg bærer er tung.



Men det fins drømmer her,
og i drømmen er allting mitt!
Jeg eier alt som skal til,
for et endeløst mareritt!

Da ser jeg fanden på veggen,
og fanden sliter seg fri.
Da blir jeg liten i hodet,
og har ikke mye å si!

Jeg skal nok greie meg.
Jeg tror ikke jeg dør før jeg dør.
Det er ikke synd på meg,
for slikt har man drevet med før.

Knuste hjerter og blødende hjerter,
og hjerter med riper og sår.
Vi er overalt og vi har det så fælt,
og fortjener så mye vi får.

Jeg vil ikke gjøre det mer,
for alt jeg gjør blir no tull.
Og når jeg er fyllesjuk,
skal jeg aldri mer drikke meg full.

***********************************************************
(1) Jeg ble kastet av bussen ned fra Holmenkollen høsten 1998, for å ha sunget denne sangen i fylla.

Du er en jævla kjeltring - etter at datalagringsdirektivet innføres.

Det er rimelig mange år siden jeg brydde meg noe spesielt om norsk politikk, men i på lørdag begikk jeg min første politiske handling utover å stemme ved valg, på over 10 år. Jeg deltok på en demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet foran Stortinget. Det var ganske merkelig egentlig å se både SV'ere og Høyrefolk i samme demonstrasjonen.

Datalagringsdirektivet gjør deg og meg til kjeltringer - selv om vi ikke har gjort noe galt eller ulovlig. Det gjør meg både trist og forbanna, og snart tviler jeg på at jeg bor i et fritt land lenger.

Hvorfor er datalagringsdirektivet en dårlig ide?

Du har sikkert en eller annen gang i livet vært et sted, surfet på en nettside, ringt en telefon, lånt en bok på biblioteket eller oppsøkt noen, uten at det har vært noe ulovlig med det. Men du ønsker ikke nødvendigvis at noen skal vite om det. Om du sier du ikke har opplevd det, så veit jeg at du juger, for vi har alle våre inneste hemmeligheter vi ikke ønsker å dele med andre, og det er ikke alt vi vi har gjort eller sett vi ønsker at noen ande skal vite om. Vi har rett til et privatliv. Datalagringsdirektivet medfører at alt du gjør digitalt vil bli registrert og lagret hos ditt telefonselskap eller internettleverandør i flere år, slik at myndighetene kan bruke det, til hva de nå skal bruke det til. Alle mailer du skriver, alle nettsider du surfer på, alle telefoner, alle smser og med tiden alle kjøreturer, alle reiser med månedskort på bussen, alt dette skal registres og blir tilgjengelig for myndighetene. Og på sikt vet vi at private aktører, i underholdningsindustrien, vil tvinge myndighetene til å gi dem tilgang til dataene. 

Det er skikkelig ekkelt at alt dette blir tilgjengelig for myndighene. Det verste er at vi ikke vet hva de vil bruke dette til. Men datalagringsdirektivet snur oppned på hele tankegangen et fritt land er bygd opp på. Man antar at de fleste er ærlige, og så er det opp til politiet å påvise når noen bryter loven. Innføres datalagringsdirektivet, snus dette helt på hodet. For da sier norske myndigheter at DU er en kjeltring, og om du ikke har gjort noe galt ennå, så kan vi når som helst finne det ut om du gjør noe galt. Det blir som med Kaptein Voms bareneoppdragelse. Knoll og Tott får juling, for har de ikke gjort noe galt ennå, kan det tenkes at de kommer til å gjøre det.

Har du internettlinje hjemme? Kombiner datalagringsdirektivet med det ingen i Norge diskuterer nå, nemlig at det i Verdens handelsorganisasjon (WHO), nå foregår internasjonale handelsforhandlinger på et nytt område, akurat som de tidligere har forhandlet om tilsvarende for varer og for tjenester og for offentlige anskaffelser, nemlig på opphavsrett. Et av forslagene, som har stor tilslutning, spesielt fra industriland, er at de landene som slutter seg til, må vedta lovgivning, som sier at om innbygger i landet laster ned ulovlig, må myndighetene frata vedkommende internettforbindelsen sin om han har brukt den til å laste ned opphavsrettslig beskyttet materiale, og det selv om vedkommende ikke visste at materialet var opphavsrettslig beskyttet. Du kan banne på en ting, Norske myndigheter er de flinkeste i verden til å følge slike avtaler og implementere dem i sitt lovverk. Vi er flinkere enn noe EU-land til å implementere EU-direktiver og forordninger i EØS-avtalen, det kommer vi til å være når det gjelder dette også. Hvordan vil din liv bli etter at politiet har vært hjemme hos deg og fjernet internettforbindelsen din fordi du lastet ned en sang. For det er forskjellen, håndtering av opphavsrett blir overlatt myndighetene, ikke rettighetshaverne som i dag. Og rettighetshaverne er private aktører som de nå skal få myndighetene til å jobbe for seg.

Datalagringsdirektivet ikke er et som EU innfører med unnskyldingen at man skal bekjempe kriminalitet, slik Storberget, Erna "DDR" Solberg og Jens Stoltenberg argumernterer for. Dette er et handelsdirektiv, slik at det ikke skal tas noen debatt om hvor mye vi øker graden av overvåking. Direktivet innføres fordi fordi det er "konkurransevridende" - dvs. at medlemslandene har hatt forskjellige bestemmelser for hvor lenge slike data skal lagres.

Du hadde vel ikke funnet deg i om noen skulle registrere alle brev som passerer gjennom postkassa di? Hvorfor skal den friheten vi tar som en selvfølge, ikke gjelde så fort noe blir digitalt?

Dette sier selvfølgelig ikke Jensemann, Erna eller Helga Pettersen noe om. Er det fordi de ikke vil legge seg ut med EU?

I stedet bruker de som unnskyldning at lagringen skal brukes til å bekjempe kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt. La meg si en ting: er det noen som kan det å ikke legge igjen elektroniske spor når de begår kriminielle handlinger, så der de de som begår organisert kriminalitet. Når en pengeinnkrever fra Hells Angeles skal ut og true noen med å knuse kneskålene hans, så ligger mobilen igjen hjemme, eller i håndvesken til kjæresten hans mens hun er ute og shopper. Pedofile benytter seg av annonymitetsservere, som gjør det vanskelig å bevise at noen har lastet ned barneporno. Direktivet rammer derfor ALLE andre enn de kriminelle, dvs vi vanlige dumme stemmekveget politkerne burde frykte.

I 2005 forberedte myndighetene at politiet skulle få anledning til å bedrive romavlyttting og telefonavlytting i langt større grad enn tidligere, men prinsippet var fremdeles at det måtte skje ved misstanke om alvorlig kriminalitet. Da uttalte Politiets fellesforbund "at dette er å gå langt nok og vil gi oss de redskapene vi trenger for å kunne avsløre alvorlig kriminalitet". Hva har endret seg på 5 år? Dessuten ligger dataene der på kort sikt i dag av faktureringshensyn, så om politiet fikk ut fingeren har de fremdeles tilgang på dataene på kort sikt, før de slettes når vi har betalt telefon eller internettregningen vår.

Det verste er at Politiets Fellesorganisasjon har klart å gjøre en del FrP'ere usikre (de er mot direktivet i partiprogrammet sitt). Jeg håper FrP har ryggrad til å tenke litt prinsipielt her, og se hva de er i ferd med å slippe til i landet vårt. Sier de ja til direktivet, betyr det at veien ligger åpen for masse annet de samme menneskene er i mot.

Du har lest George Orwels bok 1984 ikke sant? Om du ikke har lest eller hørt om den, så er det fra denne uttrykket "Storebror ser deg" stammer fra. I 1984 er det et totalitært samfunn der alle innbyggerne overvåkes. Da han skrev boka i 1948 var dette science-fiction. Nå har vi mye mer avansert teknologi enn Orwel kunne drømme om dengang, og det som var science-fiction er nå virkelighet.

Det utredes nå (det er helt sant) at alle biler i landet må ha en brikke slik at myndighetene kan se hvor vi har vært med bilen vår. Det vil ikke hjelpe mot biltyveriet. Det første biltyver vi gjøre er å ødelegge eller fjerne brikken når bilen stjeles, og det vil ikke ta lang tid før det kommer "jammere" på markedet også. Bare vent, dette skal sikkert innføres for å kunne skattlegge bilkjøring i langt større grad.

For oss med månedskort, kan til og med myndighetene få greie på hvor vi tok bussen eller toget. Kollektselskapet Ruter vet alt om hvor vi har reist i dag. I fremtiden blir det kanskje også sånn at de kan få se hvilke bøker vi har lånt på biblioteket også.

Overvåkingen i samfunnet vårt øker stadig. Det er over 500 kameraer inne på Oslo S, og 2000 andre kameraer Oslo Sentrum. Er Oslo S og Oslo sentrum noe tryggere nå enn før med hundrevis av kameraer? Neppe! De har satt kameraer på bussene her i Oslo også, men selv om en buss hadde kamera, klarte ingen å bevise hvem det var, når en psykisk utviklingshemmet gutt ble slått halv ihel for en stund siden.

All erfaring fra land mer mer utstrakt overvåking enn Norge, som USA, sovjet og DDR, tilsier at det bare er de grensene som settes lovmessig, som begrenser hva de kommer til å bruke det til. Og når dette er innført, vil de lete etter flere områder å overvåke "for sikkerhets skyld".

Jeg vil at Norge skal være et fritt land. Jeg vil ikke ha det som i Iran, der man ikke kan gjøre noe som bryter mot normen i det offentlige rom. Vet du at du overvåkes, endrer du naturlivis adferd. Hvem sier forresten at grensa kommer til å gå ved noens private hjem?

Datalgringsdirektivet vil medføre at pressens kildevern vil bli et luftslott. Journalistene i Romerikes blad som avslørte den såkalte Vannverkssjefssaken, ville aldri ha klart å grave fram dette om kildevernet hadde vært helt illusorisk. Den første kilden, han som fikk snøballen til å rulle, ville aldri ha kontaktet RB om han viste at politiet lett kunne se hvem han var, noe de kunne gjort med datalagringsdirektivet. Hans forutsetning for å snakke med avisen, var å få være anonym. Hvor mye annen maktmissbruk og korrupsjon vil aldri bli avslørt?

Du skulle sett i demonstrasjonen, øyrefolk og SV'ere, Ja og Nei til Eu folk i skjønn forening. Vi er rimelig mange som er forbannet nå! Det verste er at dette direktivet vil innføres, fordi det kommer fra EU, ikke fordi AP har funnet ut at de vil øke overvåkingen. Masse Ja til EU folk klarer å se dette prinsipielt på den måten at de selv om de er for både EU og EØS, er imot brudd på grunnleggende menneskerettigheter, som retten til et privatliv.

Og om vi ikke sier nei nå, vil så vil de faen ikke gi seg før det er kameraer inne i våre private hjem. Jeg er rimelig stolt over å være blant rimelig mange folk som har fått nok, og som sier i fra når det går for langt. Jeg trodde aldri jeg skulle bry meg om politikk igjen, men nå blir jeg nødt til det. Alt jeg ønsker er å få være i fred, og ikke bo i en DDR- lignende stat. Jeg ønsker bare å betale min skatt og ellers ikke bli plaget av myndighetene. Problemet er at direktivet sikkert kommer til å bli innført, fordi folk satt på ræva og ikke protesterte, og ikke forsto hvilken utvikling dere lot AP innføre.

Puh, dette var langt, men nødvendig å skrive. Om du ikke er overbevist ennå, synes jeg det bare er trist. Før krigen, tok mange mennesker i Norge avstand fra Nazismen, og når krigen var over var bare 2 % av befolkningen på feil side. Dette er minst like historisk.

Lykke til, og la folk få vite hva du mener om dette mens det ennå finnes frihet her til lands. Eller enda bedre - spør en politiker hva han mener om Du nå skal gjøres til kjeltring.

Filmen Avtar ga meg deja vu

Jeg var på kino i går og så filmen Avtar i 3D på Ringen kino. Det var en flott visuell opplevelse, men med en syltynn historie jeg syntes jeg kjente igjen. Litt mer research og tips fra Stian ga meg dette resultatet: