Stemmene i Kirkevalget er telt ferdig, og Åpen Folkekirke har fremdeles flertall.

Da vil jeg takke alle som stemte Åpen Folkekirke i Kirkevalget. Vi vant valget av leke representanter både på landsbasis, og ikke minst her i Borg Bispedømme. Nå er personstemmene telt, og det er klart at jeg ikke får plass i bispedømmerådet. Det er helt OK, på 12 plass så var det ikke særlig sannsynlig, med mindre vi tok alle mandatene. Her i borg tok vi 4 (som før) mandat, Nominasjonslisten fikk inn 2, og den nye Bønnelista tok et mandat på bekostning av dem. Nå kan jeg glede meg over at Åpen Folkekirke Borg vil bli representert av bra folk: Veteranen i bispedømmerådet, Karin-Elin Berg, avtroppende Ordfører i Skedsmo Ole Jacob "Jacken" Flæten, teologistudent Helene Lunder Eriksen og ikke minst ungdomskandidaten Aksel Reuben Eriksen.
På landsbasis fikk vi et knapt flertall av de som skal delta på Kirkemøtet fra lekfolk. 39 til Åpen Folkekirke (tilbake 3 mandater) 29 til Nominasjonskomiteen (tilbake 6 mandater) og Bønnelista (9 nye mandater i deres første valg). Blant ansattrepresentantene, prestene og biskopene, 11 av hver, så er det også et liberalt flertall. Noen få liberale fra nominasjonskomiteen vil også stemme med ÅF i mange saker. Så det vi oppnådde med forrige valgseier, å innføre liturgi for likekjønnede par, er trygget selv om det nå finnes en kirkegruppering som går til valg på å reversere dette. På den annen side, at motsetninger engasjerer seg, og må forsøke å løse det Den norske Kirke sine problemer og muligheter sammen. Så vidt jeg forstår, foregår det svært mye godt arbeid på tvers for alle grupperingene.
Det er sikkert mange som synes dette Kirkedemokratiet er noe rart noe. Men etter at Kirke og Stat skilte lag for noen år siden, så må noen andre enn Regjeringen ta beslutningene for Kirken. Og da, som alle andre sammenhenger, så er det demokrati som fungerer. Demokratiet blir bare bedre nå som enda en gruppering har mulighet til å både tale sine synspunkter, og delta i arbeidet, for vi har jo et felles mål også.
Det er jo mulig å gjøre andre kule ting enn å la likekjønnede par få gifte seg i Kirken. F. eks. kunne jeg tenke meg om man så på liturgi for transpersoner også. Der man kunne få markere nytt kjønn og navn. Eller forbønnshandling. Det har de i den Anglikanske kirken borti England, så det burde vi også fått til i Den norske Kirke. Og masse annet som kunne gjort Kirken relevant og bra for alle mennesker. For i valgkampen har jo Bønnelista også lagt vekk på at de ønsker at Kirken skal gjøre det den er best på, å være kirke. Spre evangeliet, og være til for menneskene. Det kan Bønnelista tilføre diskusjonene.
Men så var det dette med "hjertesakene" mine da. Nemlig at jeg mener at det som skal foregå i kirkene, ikke må foregå på det tidspunktet "folk flest" ikke har stått opp eller kjenner dagen derpå. Med andre or "Mer action i kirken når folk er våkne". (for et slagord) :-) Og så det med begredelig musikk i kirken. Ja da, salmehaugen inneholder mange skatter. Men så er det dette med.... orgel. Må det alltid være orgelmusikk? Altså, alle veit jo at det eneste bra som noengang har vært spilt på et orgel, er når Jon Lord trakterer tangentene på en av Deep Purple sine mange plater. Det var jo fett. Og hva er i veien med klassisk line-up? Altså vokalist, gitar, bass og trommer. Det funker ALLTID bedre enn orgel, unntatt om line-up'en består av et dansband. Som Lasse Stefans.
Så kanskje jeg skal forsøke å få til disse tingene på en litt lavere level, for å snakke dataspill :-) Der kan jeg kanskje få gjort noe med dem. I alle fall, jeg tror at ved neste Kirkevalg, om 4 år, så kan jeg jo stille til valg i menighetsrådet her i Dalen. Det kunne være moro å gjøre noe som ikke krevde langveis kjøring også :-)

Konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Skjedde fotbolls-VM i Sverige i 1958?

På Facebook ble jeg tagga av min kompis Roger Ødegård, som posta en lenke til en svensk dokumentar om fotball-VM i 58, der Sverige tok sølv på hjemmebane. "Ka du tru?", spør Roger. Jeg takker for tilliten til å mene noe om  konspirasjoner og konspirasjonsteorier. 

Først av alt, så vil jeg si at selv om man er paranoid, så betyr det ikke, at noen ikke er ute etter deg, det er viktig å huske dersom man drøfter slikt. 

En konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott, altså at flere enn en person, rotter seg sammen for å oppnå noe, gjerne skjult og uten å vise hvem som står bak. En konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er også en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta. (Store norske leksikon)

Dersom vi ser på påståtte konspirasjoner, som denne, eller på kjente konspirasjonsteorier knyttet til virkelige hendelser, så mener jeg at man rett og slett må bruke sannsynlighetsberegning for å anslå om teorien er troverdig eller fullstendig usannsynlig.

Alle land med respekt for seg selv har et landslag i fotball, et flagg, et bryggeri kjent i utlandet og minst en skikkelig konspirasjonsteori. I USA har man Roswell-UFOen og JFK-mordet og om månelandingen faktisk skjedde. I Sverige har man Palme-mordet. I Norge er det Gardermoen-Hurum utredningen, og dødsfallet til den som jobbet med den, som er vår mest utbredte konspirasjonsteori knyttet til en enkelthendelse.

I USA er det så mange utbredte konspirasjonsteorier, at jeg ikke orka å ramse opp alle. Og de mest grusomme, som at 9-11 var en innsidejobb, orker jeg ikke tenke på engang. Men også i det tilfellet, så kan en bruke sannsynlighetsberegning, ikke bare på antallet personer som måtte ha vært involvert, men også på det faktum at det var store eksplosjoner i bygningene. Hva er mest sannsynlig - at "noen" hadde plassert ut store mengder eksplosiver på forhånd og detonerte disse, eller at flytende aluminium kom i kontakt med vann i rør og sprinkleranlegg og at dette eksploderte? Tross alt, de fleste observasjoner av sjøormen i Loch Ness er gjort fra stranda ved den lokale puben rett etter stengetid.

En av årsakene til Hitlers vekst og fremgang i mellomkrigstiden er den såkalte Dolkestøtlegenden, altså at Tyskland tapte 1. verdenskrig fordi de væpnede styrker ble "dolket i ryggen" av forrædere, kapitalister, jøder og først og fremst politikerne i Weimarrepublikken. Historikere vil nok si at tapet var militært, eller at styresmaktene i Tyskland innså at med USA på Vestmaktenes side, så ville de tapt. Det finnes en lignende Dolkestøtlegende i Norge knyttet til 9. april, at Tyskerne kunne invadere Norge fordi AP-regjeringen hadde rasert forsvaret og ikke rustet opp. De som tror på det, har statistikk og statsbudsjetter på sin side. Også i USA har man en slik Dolkestøtlegende, knyttet til Vietnamkrigen, der feige politikere fikk skylden. Årsaken til at USA ga opp i Vietnam, var opinionen, som ikke likte alle kistene som kom hjem med døde unge menn.

I Norge kunne terrorhandlingene til Breivik i 2011 lett ha utartet seg til at konspirasjonsteorier rundt dette hadde blitt utbredt. Det er en grunn til at norske myndigheter fikk gjennomført en grundig og etterprøvbar etterforskning med påfølgende rettssak mot terroristen. Dette skulle ikke bli en traume for landet, slik Palme-mordet ble for Sverige.

Ironisk nok trodde Breivik på den såkalte Eurabia-teorien. Tilhengerne av denne konspirasjonsteorien hevder at det politiske etablissementet i Europa utøver appeasementpolitikk overfor den Den arabiske verden, og at dette leder til at europeiske ikke-muslimer blir en politisk og demografisk minoritet i fremtidens Europa. Ifølge denne teorien blir europeiske land systematisk islamisert gjennom planlagt immigrasjon fra muslimske land. Kjernen i teorien er at den politiske eliten i Europa opptrer som forrædere. For å få kjøpt olje fra de arabiske landene lar de disse oversvømme Europa med muslimske innvandrere, slik at Europa blir islamisert. Teorien har mange tilhengere, også i det jevne lag, i hele Europa. Dessverre er teorien mer utbredt her i Norge nå, 7 år etter terroren. Særlig AP, som var målet for Breiviks terror, rammes av at mange tror på dette. Og utsagn som "Ja Breivik var en fæl mann, det er jo noe i det det der med den fæle innvandringa og muslimene som..." er forbausende utbredt i almenheten.

Men la oss nå gå tilbake til det med sannsynlighetsberegning. Jo flere personer som må ha vært involvert i en konspirasjon, jo mindre sannsynlig er den. En utbredt konspirasjonsteori er at kondensstriper fra fly i virkeligheten er at "noen" slipper ut kjemikalier i lufta, såkalte Chemtrails. Når man ser hvor mange som må være, og har vært, involvert i dette om teorien skulle vært sann, så lyder det ganske usannsynlig. Med hundretusener av mennesker ansatt i flyselskaper, kjemiske fabrikker og flyplasser involvert, så ville noen plapret, og bevisene ville nådd offentligheten. Dermed kan man trygt avskrive den som en konspirasjonsteori.

Mange tror f.eks. på en konspirasjonsteori om at "noen" har satt ut ulv i Skandinavia, og at ulvens utbredelse skyldes dette. Men i teorien, kan svært få mennesker ha stått bak dette. Ja faktisk holder det at en person har drevet med ulveoppdrett og satt dyra ut i naturen. Da er det forresten ingen konspirasjon lenger, en konspirasjon er mellom flere mennesker. I følge Rovdata stammer all ulv i Skandinavia fra 5 individer, dette kan de fastslå fra DNA-testing av ulvestammen. DNA-testingen kan etterprøves. Men så er det sikkert noen som tenker at det er bare noen få personer som jobber med dette, resultatene kan manipuleres slik at det skjules at andre individer har blitt satt ut siden (og myndighetene står bak for å få folk til å flytte fra bygdene).

Sammenligner man disse konspirasjonsteoriene, vil man altså se at Chemtrails er så usannsynlig, at konspirasjonen ville vært umulig å skjule. Ulveutsettingsteorien derimot, fremstår som mer sannsynlig, da da konspirasjonen kan ha omfattet få personer som til nå har klart å holde kjeft.

Mens jeg skrev det over, har jeg sett dokumentaren om konspirasjonsteorien rundt fotbolls-VM i 58 og Sveriges sølv på hjemmebane. Dersom jeg bruker sannsynlighetsvurderingen på denne teorien, vil jeg si den er lite sannsynlig at den har rot i virkeligheten. Det var tusenvis av mennesker tilstede på kampene, også finalen. Det var haugevis med journalister, både fra Sverige og fra utlandet tilstede.  Kampen ble filmet og sendt på TV, sannsynligvis direkte. Det var så mange involvert, at ikke alle hadde klart å holde kjeft om det var noe i konspirasjonsteorien. Hadde kampene blitt spilt et annet sted, hadde neppe det publikumet som var tilstede, et annet sted, klart å holde kjeft om det. Og det siste punktet: Hvorfor skulle "noen" ha interesse av å gjennomføre denne konspirasjonen?

Jeg bare spør jeg.

Og det viste seg jo at filmen er laget for å se om man klarer å bløffe noen til å tro på konspirasjonsteorier. 

Forsidepike i både Indre Akershus blad og i Romerikes blad

Fikk som venta Indre i posten i dag tidlig, og henta den når jeg skulle kjøre på jobb. Oi, halve forsiden. Stoppa på Joker, og i stativet der er det sannelig meg på forsiden Romerikes også.

Shit ass, dobbelt opp - og på samme dag. Nettutgavene i begge avisene kommer først i morgen - men bak betalingsmur.

Men mye hyggelige tilbakemeldinger i dag. Takk for det :-)

FrP og transpersoner

"Jeg har opplevd større fordommer mot mitt valg av politisk parti, enn mot mitt valg om å skifte kjønn. Folk blir gjerne overrasket over at jeg, med min bakgrunn kan være medlem av og politisk aktiv i Fremskrittspartiet. Og når de blir overrasket, blir jeg overrasket. Hva er det så rart ved at en kvinne som meg skal føle meg hjemme i et liberalt parti som Fremskrittspartiet? Hvem er det som har fordommer?"

Fra Marinne Nordlis kronikk "Fra jeg var tre år har jeg sett på meg selv som kvinne" i Morgenbladet.

Tja, mine "fordommer" mot FrPs syn på transpersoner oppsto 25.6.2008. Det var Dagsrevyen, og NRK intervjuet Reidun og Jeanette fra Forbundet for transpersoner i forbindelse med offentliggjøringen av en rapport om diskriminering av LHBT initiert av Barne og Likestillingsdepartementet. Faktisk var dette første gang noen fra forbundet noensinne hadde vært på Dagsrevyen. 

Så skjer noe helt merkelig. For når transpersoner skal diskuteres, da er det selvfølgelig viktig for NRK å få en kilde som ikke liker transpersoner til å kommentere saken. Det er jo viktig og balansert, og helt sikkert noe NRK kan gjøre hver gang FRIs leder er på Dagsrevyen, eller for den del talspersoner for kreftsyke, foreldre til psykisk utviklingshemmede eller etterlatteforeningen for Utøya. (Den siste setningen er ironi for den som ikke forsto det). 

Og kilden er selvfølgelig FrPs kulturpoliske talsmann på den tiden. Som ikke diskuterer diskriminering av transpersoner. Men som som bruker sine 90 sekunder til å gjøre narr av transpersoner, og fargerikt beskriver dem som menn i kjoler på 1.90 og 100 kilo. Så høy ikke jeg, og jeg veier nok mer 100 kilo, så klart jeg følte meg litt truffet der jeg satt i skapet fullt av kjoler. 

Og jeg som i noen få dager hadde følt meg meget vel fordi jeg hadde turt - som den eneste fra vår før så hemmelige forening, å stå på stand i 4 dager på Rådhusplassen under Oslo Pride for FTPN. Et par av dagene til og med i mannsuttrykk, for å vise folk hvordan en transperson også kan se ut. Det korthuset raste fort sammen gitt. Så Marianne, jeg lurer skikkelig på hva du sa til deres kulturpolitske talsmann under det neste møtet du traff han på i FrP. Kjeftet du på han? Tok du til motmæle i form av en kronikk i Dagbladet eller i partiavisen? Det kunne vært interessant å vite. Det var jo ikke sikkert at du var åpen om fortiden din på dette tidspunktet, men hva med etterpå?

Eller er det bare sånn at FrP kun liker transspersoner av din type? De som har kommet gjennom Rikshospitalets trange nåløye og lever på rett side av kjønnskalaen etterpå? Og foretrekker å trakkasere oss andre i beste sendetid?

PS, Sånn for ordens skyld, noen lokale FrP-folk i distriktet og i omgangskretsen har vært noen av de første som gratulerte meg da jeg kom ut.

Halloween

Halloween burde være transpersoners store høytid. Men karneval og utkledningsfester var noe jeg enten valgte bort når jeg vokste opp, og om jeg deltok på noe slikt så var det uansett aldri i et kvinneuttrykk. Gudhjelpe, jeg var så redd for at noen skulle kunne se på meg at jeg likte det, at det var helt uaktuelt. Nei, hemmeligheten måtte bæres på innsiden.

Det var også ganske bittert at de fleste jentene på hjemstedet nok trodde jeg var homofil, når ingen var så forelsket i jenter som meg. Så jeg gikk undercover hele oppveksten. Det å aldri kunne være seg selv, og en ekstrem ensomhet uten noen forståelse fra noen, mangel på rollemodeller og ingen å betro seg til, gjorde meg ganske bitter. Og til en ganske sint ung mann. 

Er det noe som ennå gjør meg opprørt så er det når unge mennesker ikke får lov til å utforske kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Noe så enkelt som at "alle" cisfolk ler av en hver mann i kvinneklær på fjernsynsskjermen, sender transjenter lenger inn i skapet. 

Håpet ligger i ungdommen i dag. De er langt mer tollerante enn mine jevnaldrende. Jeg hadde neppe overlevd ungdomsskolen om jeg hadde kommet ut som ung. Det var så vidt uansett. Helvete har jeg aldri fryktet, for jeg måtte gå dit 200 dager i året i 3 år. 

Men unge transpersoner i dag finner seg ikke i tull. De kommer ut i ung alder. De forlanger å få være seg selv, og hjelp fra helsevesenet. Det finnes mange foreldre til transbarn som kjemper for sine barn. Det er med andre ord grunn til optimisme. Meg er det ikke så farlig med nå, men jeg skulle ønske cisfolk tenkte seg litt om hva gjelder oppdragelse. Mobbere blir mobbere på grunn av foreldrene, og deres holdninger. Et snevert syn på kjønnsroller, latterliggjøring og nedrakking av andre mennesker gjør ikke ikke verden til et bedre sted.

Ikke helt normal

Har tatt litt igjen med Norsk Luthersk Misjonssambands største mørkemann, Espen Ottosen. På den kristne avisen Vårt Land sitt debattforum Verdidebatt.no. Dette er et svar på Ottosens innlegg Ikke helt normal. 

Mitt innlegg Ikke helt normal er postet her.

For første gang i Verdidebatts historie forteller en transperson hvordan han og hun opplever Espen Ottosens synspunkter.

Espen Ottosen er landets mest profilerte konservative kristen. Han er informasjonsleder (?) i Norsk Luthersk Misjonssamband og en talefør forkjemper for at noen mennesker skal være usynlige blant alle andre. Dess­uten er han svært bevisst når det gjelder språkbruk og benytter iblant varianter av uttrykket avvik om transpersoner og andre som ikke er som Ottosen. Slik angripes ideen om at mennesker som før i Ottosens samfunn var helt usynlige, nå faktisk kan leve et lykkelig og bra liv.

Jeg tror ikke, jeg vet at akkurat her er vi særdeles uenige. Jeg har vanskelig for å betrakte fenomenet ”konservativ kristen”, altså at man tar avstand fra at ingen andre enn konservative kristne, ikke kan leve godt med et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som "avviker" fra den majoritetsbefolkningen har.

Gått galt
Mitt utgangspunkt er at skillet mellom det gode og det onde er meningsfullt. Jeg har ingen teologisk utdannelse, men evner å skille mellom rett og galt. Jeg kan sikkert som alle andre bli bedre til det. Jeg tror det er en mening med hvordan hvert menneske er skapt og at Gud har en plan for oss.
Når noen ikke ser at deres holdninger og at deres stemmer er med å gjøre andres liv vanskeligere, tenker jeg at noe har gått galt. Årsaken må være at noen ikke ser bjelken i sitt eget øye. Resultatet er at andres liv blir vanskeligere.

Derimot tenker jeg at menneskene heldigvis ikke er skapt helt like. Noen trives godt innenfor en heterofil ramme med den kjønnsidentitet og det kjønnsutrykk samfunnet har tildelt dem basert på hva jordmoren sa når man ble født. Andre befinner seg andre steder på skalaen hva gjelder legning, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk enn cispersoner som Ottosen.

Stigmatiserende?
Jeg forstår at en som har en slik jobb som Ottosen, bruker arbeidstiden sin på å skrive innlegg om andre menneskers liv. Han slipper jo å leve deres liv. Det er stigmatiserende å hevde at noen personer, for eksempel transpersoner, representerer noe avvikende. Og ja, det er med å redusere menneskeverdet fra disse.

Jeg vil ikke bagatellisere faren for at Ottosens språkbruk oppfattes krenkende. Han vokter seg jo ikke for å bruke skillet mellom majoritetsbefolkningen, og oss som ikke er helt som Ottosen – eller mellom det onde og det gode – til å gradere mennesker. Selv om han sier at ”Selv tror jeg imidlertid at et kristent syn på menneskeverdet unngår dette. For vår verdi knyttes ikke til egenskaper, men til det faktum at ethvert menneske er skapt og elsket av Gud.”

Det skulle bare mangle. Jeg forstår det er vanskelig å være en konservativ kristen og oppleve at samfunnet nå tolererer avvikere som meg. Heldigvis er det ikke Ottosen, men Vårherre som til slutt vil dømme.

”I feil kropp”
Vårt Land hadde en artikkel for noen år siden da den første sesongen av ”Født i feil kropp” ble sendt. VL forsøkte å lokke blant annet Ottosen og andre konservative kristne til å si noe stygt om dette, under overskriften ”Hvor står Anna 8 år etisk?”. Forstår at han den gang ikke hadde særlig lyst til å uttale seg. Om det skyldes at folk som så Anna 8 år på fjernsyn, likte å se en unge som var lykkelig med sin egen kjønnsidentitet, eller om det ikke ville tatt seg pent ut å si noe om livet til et barn, det skal jeg ikke spekulere i.

Ingen kjønnsvariant er å betrakte som feil eller sykelig. Det er et rimelig ståsted. Jeg kan forresten fortelle at jeg de siste 20 år har møtt over et par hundre transpersoner i en sosial setting. Lykkeligst blant dem er alle som kan leve åpent som den personen de er med den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk som de ønsker.  Og spesielt når det gjelder barn som transer, så er det forskning som viser at dersom barnet får leve ut den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk barnet opplever som det rette, så har disse barna det minst like bra som alle andre barn.

Når det gjelder helsevesenets behandling av transkjønnede, så betyr det ikke at helsevesenet mener at ”noe er feil eller sykt – og så forsøker å gi relevant behandling”. Helsevesenet må nemlig ha en diagnose for å kunne behandle mennesker.  Uten at pasienten passerer det trange nåløyet, diagnosen transseksuell, så vil man ikke få medisinsk eller kirurgisk behandling.

Intimkirurgi
Når det gjelder kirurgi for mennesker med usikre eller flertydige kjønnsorganer, så har medisinen en stygg historie. Man har operert friske barn, fordi man har vært redd for stigmatisering av barnet. De fleste har blitt operert til jenter, fordi dette har vært enklere og billigere kirurgisk, og selve operasjonen blir som regel mer vellykket om det å lage et kvinnelig, fremfor et mannlig, kjønnsorgan, er målet.  Men når disse barna vokser opp, er sjansen stor for at barnet slettes ikke identifiserer seg som jente.  Derfor er det bedre å la barna vokse opp, og heller legge arbeid i å skape forståelse i barnets miljø, fremfor gjøre et irreversibelt kirurgisk inngrep.

Jeg tror det er lett å komme unna begrepene normalt og friskt, avvikende og sykt. Det er bare å ikke karakterisere andre mennesker som det. Kjønn av alle slag er heldigvis et berikende mangfold ved Guds skaperverk. Jeg vil minne om at Ottosens meningsfeller i USA opptrer svært ukristelig mot sine egne barn. Transpersoner som kommer ut kastes nemlig ofte ut av sine foreldre, og er svært overrepresenterte blant hjemløse i USA.

Og det finnes flere kjønn enn 2, Ottosen. I motsetning til deg har jeg som sagt møtt de fleste varianter. Og kjønn har mange dimensjoner: biologisk, juridisk, sosialt. Og det finnes både kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

Til mann og kvinne skapte han dem
”Til mann og kvinne skapte han dem.” Dette stemmer jo perfekt for meg, og for alle andre varianter av transpersoner. Enten man er som meg, som nå lever et godt liv der det at jeg er en transperson med både et mannlig og et kvinnelig kjønnsuttrykk. Eller man ikke passer inn som det kjønn samfunnet tildelte deg ved fødselen.  Nå skal jeg sitere Espen Esther Benestad Pirelli: ”Da jeg ble født og de sa det ble en gutt, var det i beste fall en missforståelse.”

Kjønn har nemlig med hvordan vi selv oppfatter det, ikke hvordan Ottosen oppfatter det. Jeg kastet bort 30 år med skuespill. Nå lever jeg et godt liv både som mann for det meste av tiden, og lever like godt som kvinne når jeg ønsker det. På grunn av mine egne erfaringer og mitt levde liv, er det jeg ber om at det skal være åpenhet for å leve slik man er. Fra kristent hold har vi "avvikere" opplevd mye stygt og blitt påført mye smerte, skam og synd. Hvor kristent er det?

Selv om Ottosen i kommentarfeltet til sitt innlegg skriver: "Og da tror jeg det er viktig. Jeg har ingen grunn til å tro at det å være transpersoner vil bli en trend, og du skal lese det jeg skriver vrangvillig for å synes at et slikt spørsmål er særlig relevant."

Men jeg tror han er redd det skal bli en trend at flere og flere transpersoner nekter å være usynlige lenger.

Hva skal Aurskog-Høland og Rømskog kommuner hete etter kommunesammenslåingen?

I dag kunngjorde A-H kommune på sine hjemmesider at en intensjonsavtale om å slå seg sammen med Rømskog har blitt undertegnet av begge kommunene. Og de var kjappe om å legge ut nyheten og selve intensjonserklæringen.

Imidlertid står det bare i intensjonserklæringen at man skal bli enige om navnet senere. Det kan jo bli interessant.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en lærer som fortalte følgende vandrehistorie:

Da Aurskog, Setskog, Nordre- og Søndre Høland slo seg sammen i 1966 diskuterte man også hva storkommunen skulle hete. En mann skal da ha skrevet et annonymt leserinnlegg i Indre Akershus blad der han lanserte et navn som både inneholdt ledd fra alle de 4 gamle kommunenavnene OG var karakteristisk for alle de 4 gamle kommunene.

Han foreslo at kommunen skulle hete SKOGHØL kommune. Vedkommende som foreslo dette møtte mye motbør for dette, og skal ikke ha stått fram som leserbrevforfatteren før på dødsleiet.

Om historien er sann vet jeg ikke. Uansett synes jeg forslaget er helt glimrende ved nåværende kommunesammenslåing. Man får da med SKOG fra Aurskog, Setskog og Rømskog, og HØL fra Nordre- og Søndre Høland.

Og som utflytta Hemnesing tenker jeg at det ville være mye bedre å fortelle at man kommer fra Skoghøl kommune, enn å måtte innrømme at man kommer fra en kommune som inneholder Aurskog-navnet.

3. årlige Skovheim filmfestival

Det går mot slutten av dag 3 på den 3dje årlige Skovheim filmfestival. Festivalen avholdes hver vår hjemme hos meg på Skovheim, og har vart siden fredag ettermiddag. Det er utrolig deilig å ha sin egen filmfestival, da vi kan bestemme programmet selv.

Meningsløs moro: 

Fargo (Utrolig bra film, 1996, Netflix).


Jorden rundt på 80 dager (2004. Sett i anledning 110 årsdagen for Jules Vernes død, Viaplay)

Dystopier (vår faste genre innen Sci-Fi):

Gattaca (1997, Netflix)

Surrogates (2011, Netflix)

Dokumentarer: 

Thank You, Mr President: Helen Thomas at the White House (Am. politikk gjennom denne dokumentaren om en legendariske reporter ved det hvite hus gjennom 9 presidenter, som rapporterte under alle presidenter fra JFK til George W. Bush, HBO).

Wartorn 1861-2010 (Om post-traumatisk stress lidelse (PTSD) hos amerikanske krigsveteraner fra den amerikanske borgerkrigen til Irak krigen, HBO)

Journey into dyslexia (En dokumentar om dysleksi, HBO). 

Vi har tatt en titt på finansakrobatikk: 

Wolf of Wall Street
 
Vi også sett nærmere på finanskrisen:

Too big to fail (HBO)
 
Internasjonal politikk: 

The interpreter (HBO)


Neste år ønsker jeg en hel dag på festivalen med Western-filmer. Da tenker jeg det blir 4 Clint Eastwood-filmer: For en neve dollars, For en neve dollars mer, Den gode, den onde og den grusomme. Og så har jeg et helt år og bestemme meg for om det blir Pale Rider eller Hang'em High.

Demokrati i Den norske kirke.

Den kristne avisen Dagen er noen ganger fornøyelig, denne uken har de f.eks. avslørt at nesten alle konservative kristne har utovertiss. Jeg har tillatt meg å diskutere en artikkel der denne uken, hvor jeg argumenterer for at kirken må ha et reelt demokrati. En debatant svarer meg:
"Du bærer din tittel som kverrulant med rette. Kirken og Kirkemøtet er blitt en politisk arena der demokratiet er blitt det overordnede. Du spør etter respekten for velgerne, men hvor er respekten for han som gav oss Bibelen. Han har jo noen sterke meninger om det dere krangler om. Hvorfor har noen gjort det til sitt mål i livet og endre kirkens lære? Du kan snakke om valg og demokrati til krampa tar deg, det blir aldri riktigere av den grunn å innføre vigsel av mennesker med homoseksuelle følelser. Det kan godt hende dere vinner slaget på kirkemøtet, men dere taper kampen. (fra sidelinjen)."
Da er det bare å svare: Takk for komplimentet Øyvind Hansen!!!

Jeg tilhører nok ikke de ivrigste benkesliterne i Kirken gitt. Men jeg er nå medlem, og jeg har nå min tro. For meg er det største problemet at det er mest action i kirken på det tidspunktet sannsynligheten er aller størst for at jeg befinner meg i sengen, noe jeg deler med de aller fleste andre som også er medlem.
Før var kirken i et partnerskap med staten. men i prinsippet var det presteskapet som bestemte teologien. I 2012 ble kirken skilt fra staten. Det er det mange som ikke har fått med seg. Det eneste staten etter hvert vil sitte igjen med er løftet om å finansiere kirken. Når staten ikke lenger sitter med makten, må jo noen andre gjøre det, et eller annet overordnet organ som avgjør hva som er rådende rett og galt. Det har blitt bestemt at liturgien fastsettes av Kirkemøtet, der representasjonen stort sett består av valgte representanter. Med andre ord, det er en demokratisk forankring. De fleste av oss vil vel være enige i at en demokratisk ordning er bedre enn en der f.eks. Staten eller bispemøtet bestemte alt.
Mitt anliggende er at jeg ønsker et så bra demokrati som mulig, ikke et leke- eller "late som" - demokrati. For det har det vært til nå. Jeg mener jeg har en rimelig god forståelse av demokrati som styreform, og i vanlig politikk er jeg nok bedre orientert en gjennomsnittet. Første gang jeg benyttet meg av stemmeretten i kirken for noen år siden, så fikk en stemme på en liste en kunne gjøre noen endringer i. Men man var ført opp alfabetisk på listen, noen som gjorde at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt, mens dersom man var uheldig nok til å hete Ålefjord, var man garantert å ikke bli valgt.
Ville du Øyvind Hansen synes det var like OK om det samme ville gjeldt i kommunestyrer og på Stortinget? Jeg tror ikke det.
Skal man først ha demokrati, må demokratiet være reelt. De som sitter i kommunestyrer og på Stortinget, kan aldri stemme uten at det blir registrert hvem som har stemt hva. Dette er selvfølgelig slik at vi velgere kan stille dem til ansvar for brutte løfter, eller belønne dem for å holde det vi lover. Vet du at på Kirkemøtet er avstemningene hemmelige? Jeg lærte på misjonshuset når jeg var guttunge at man ikke skal lyve. Som voksen synes jeg det ikke er er klokt å lage et opplegg for å fatte beslutninger som gjør det lett å lyve eller tie om hvordan man har forvaltet den tilliten man er gitt.
Jeg synes jeg kan kreve et reelt demokrati også i kirkelige organer, med åpenhet om stemmegivning i organene det velges representanter til, og med en valgordning som gir velgerne mulighet til å velge, og ikke minst at det er et kvalifisert valg man gjør. Jeg ser du i en annen tråd her faktisk svarer et klokkeklart ja på at det er viktigere å forhindre likekjønnede ekteskap enn å utvikle demokratiet i kirken. Deg om det.
Nå er jeg så heldig å være heterofil og dermed slipper jeg all diskriminering og motgang homofile kan møte som et resultat av det dårlige demokratiet. Men jeg kan si deg en ting, og det er at jeg synes det er fryktelig synd når det argumenteres med en "jeg er mer kristen enn deg"-argumentasjon. Det er det du sier når du spør om "hvor er respekten for han som gav oss Bibelen." Nettopp han sa at "de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første."
Dersom du mener det er riktigere med et demokrati som bare utgir seg for å være et demokrati, fordi et reelt demokrati kan føre til at velgerne velger "feil", så er du ingen demokrat. Jeg vil også minne om at demokratiets største fordel, er muligheten til å ombestemme seg til neste valg.
Jeg har mange venner med ulike frikirkelige bakgrunner. Når homofilt samliv diskuteres hører man regla om at "Hvorfor starter homsene ikke bare sin egen menighet når de blir diskriminert". Nå kan du få den samme i fleisen. Dersom man ikke tåler å tape, ikke delta!